Tonje Brenna kommer med en sjokkmelding: Regjeringen vil heve pensjonsgrensen på 67 år. Det skal skje gradvis, men er helt nødvendig for at systemet skal være «bærekraftig», sier arbeidsministeren. Det spørs om velgerne kjøper begrunnelsen når staten svømmer i penger og Oljefondet aldri har vært større.

Spørsmålet er: Hvem er Oljefondet til for? Er det myndighetenes eiendom eller borgernes?

Et så alvorlig utspill krever en mer seriøs begrunnelse.

Regjeringen ønsker å øke pensjonsalderen fra dagens 67 år, opplyser arbeidsminister Tonje Brenna til E24.

– For at pensjonssystemet skal være bærekraftig over tid, både for hver og en av oss og for statsfinansene, så må vi gjøre justeringer fremover, sier Brenna til E24.

Dagens aldersgrense vil erstattes med en bevegelig aldersgrense som øker i takt med at forventet levealder øker. For eksempel må de som er født i 1980, måtte jobbe til de er 69 år – altså en pensjonsaldersøkning på to år fra dagens grense, ifølge pensjonsutvalgets forslag.

– Jeg mener det fornuftig å øke aldersgrensen gradvis. Gjør vi det for brått, vil det få noen rare utslag, sier Brenna. (NTB)

Et bilde som ofte brukes på dagens politikk er en frosk som sakte blir kokt. Varmen må ikke økes for fort for da hopper frosken ut av kjelen, men hvis det skjer gradvis merker ikke frosken at den langsomt blir kokt.

Borgerne har de senere år opplevd en drastisk reduksjon i levestandarden som følge av politiske valg: Høy strømpris skyldes eksportkablene, svak kronekurs skyldes importert inflasjon fra USA og en påfølgende høy rente, men ingenting av dette tar politikerne ansvaret for. De later som om politikken er påtvunget dem av omstendigheter de ikke har kontroll over.

De har trukket opp stigen etter seg og vil nå heve pensjonsalderen. Det er det siste brudd på kontrakten med velgerne. Folkepensjonen var Gerhardsens milepæl og symbolet på velferdsstaten.

Nå ryker alt sammen.Ingenting står lenger. Alt kan endres og begrunnes med at man vil forsvare det som var. Det er det smart-ordet «bærekraftig» betyr. Man har tatt det fra grønn politikk og overfører det nå på velferdsordninger. Det ligger en autoritær tankegang gjemt i disse begrepene, for den som definerer «bærekraftig» sitter med makten.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!