Etter årtier med løgn lyder sannheten brutal. Slik er det. Den som vil forsvare vår samfunnsform og menneskene i den, må være brutal. Vi har levd på noe som er i ferd med å bli tatt fra oss: opplysningstanken. Den bygger på et skille mellom tro og vitenskap. Det skillet kjenner ikke islam. Islam gjør krav på «det hele», som danskene sier.
Det er på tide å slå dette utvetydig fast: Opplysningstidens store fortjeneste var forståelsen av de ulike domener mennesket opererer i: humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap er vesensforskjellige. Et slikt skille kjenner ikke islam, som er en premoderne religion.
Det eksisterer ikke noe skille mellom politikk og religion i islam. Islam skal gjelde hele samfunnet. For hver innrømmelse våre myndigheter gir, blir Norge og Vesten islamisert. Bit for bit. Et totalitært system vet hva det vil. Målet er total kontroll. Det moderne samfunn er annerledes – komplisert og til dels kaotisk.
Dette kaos utnyttes av islamister og en venstreside som bruker føleri som metode og flytter sine posisjoner frem.
Jacob Mchangama er jurist og leder av den danske tenketanken Justitia. Regjeringen i Danmark har lagt frem et lovforslag som vil gjøre det straffbart å brenne Koranen, såkalt «utilbørlig behandling av religiøse gjenstander». Mchangama er liberalist i ytringsfrihetesspørmål, og en konsekvent sådan. Men folk tenker ikke prinsipielt lenger. De tenker opportunistisk. Det gjelder også landets justisminister. Da kan resultatet bli grotesk:
Det er ikke – og bør ikke – være forbudt at råbe »from the river to the sea, Palestine will be free« eller »jihad, jihad«. Men det er uforståeligt, at et sådant budskab, der kan fortolkes som et ønske om at fjerne Israel fra landkortet, skal være tilladt, mens man ikke må udvise antipati over for den hellige skrift, som jihadister insisterer på at være inspireret af.
Dette er tidens appeasement, og den er enda ynkerligere enn Neville Chamberlains i 1930-årene.
Islamistenes trusler får den danske regjering til frivillig å kaste vrak på ukrenkelige prinsipper for det opplyste samfunn: å gjøre ytringer straffbare av hensyn til tredjepart, når denne tredjepart også sitter i utlandet. Det er ingen ende på den utpressing Danmark kan bli utsatt for.
Danmark har gennem mere end 70 år haft en tradition for ikke at bruge statsmagten til at straffe ytringer, der krænker religiøse doktriner og følelser. Det skyldes en særlig robust, dansk juridisk og politisk kultur, hvor det har været anset for uforeneligt med det danske demokrati, at religiøse følelser skulle beskyttes mod den spot og hån, som andre ideer og livsførelser måtte tåle.
Det er denne frihedstradition, der kastes under bussen i et forsøg på at formilde muslimske stater og ekstremister. Det sker på et tidspunkt, hvor demonstranter i selvsamme stater, samt bekymrende mange muslimer i Vesten, går på gaden og afbrænder israelske flag, støtter den palæstinensiske sag med slogans og symboler, der ofte mere end flirter med antisemitisme, terrorsympati og jihad.
Man skulle tro at 7. oktober ville satt punktum for lovforslaget, men så langt er ikke dette skjedd.
I USA har det derimot ført til en helomvending blant amerikanske jøder.
På demonstrasjonen for gislene i Gaza på Egertorget i dag snakket vi med en amerikansk-jødisk advokat. Hun sa at de store selskapene har opprettet komiteer som gransker ansatte og nye søkere. Hvis de finner tegn til antisemittisme, blir de luket ut. Det er en 180 graders helomvending. De fleste amerikanske jøder har stemt Demokratene i årtier. Nå skifter de til Republikanerne. Universiteter og stiftelser som har fått titalls millioner i donasjoner årlig, får plutselig beskjed om at de er trukket tilbake på grunn av at de har latt studenter gå amok på campus.
Jødene har oppdaget at det pågår en eksistenskamp ikke bare for Israel, men også for dem. Fienden står også i USA.
De ordene er det ikke lov å uttale i Norge eller Danmark. Her dynges det fortsatt på med sympati og medfølelse for Gaza.
Ingenting kan rettferdiggjøre lidelsene i Gaza, sa FNs utsending Christian Lindemann i BBC News Hour. Han bruke ordet «rettferdiggjøre» på sin egen humanitære retoriske måte for å avvæpne motparten.
Israel faller ikke for dette. Det er et misbruk av ord å tillegge Israel at de mener skadene som påføres sivile er «rettferdiggjort». Det er det humanitærindustrielle komplekset som bruker ordet «rettferdighet» på den måten.
Krigen er et nødvendig onde, påført Gazas befolkning av deres herrer, Hamas. Å innføre en standard om at lidelsene er «rettferdiggjort», er et kvasi-religiøst begrep. Man innfører humanitærrett og -tenkning i en krig uten å spørre om årsaken til krigen. Hamas sa 7. oktober at de vil utslette Israel og jødene. Dette gjentar de jevnlig, men våre medier later som de ikke hører det.
Espen Barth Eide avla demonstrasjonen et besøk. Det samme gjorde flere europeiske ambassadører. De forstår at noe stort står på spill.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!