Sylvi Listhaug (FrP). Foto: Terje Pedersen / NTB
FrP-leder Sylvi Listhaug reagerer på regjeringens regelmessige kontakt med Iran, Hamas og Hizbollah. Hun bommer helt, sier utenriksminister Barth Eide.
Lørdag hadde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) en telefonsamtale med Irans president, Ibrahim Raisi, på telefon
Dette får FrP-leder Sylvi Listhaug til å reagere. Nun mener Norge legitimerer et av verdens verste regimer. Og enda verre, det er en del av et mønster i norsk utenrikspolitikk:
– Samtalen føyer seg inn i rekken av eksempler på at regjeringen har regelmessig kontakt med diktaturer, kvinneundertrykkende regimer og terrororganisasjoner, sa Frp-leder Sylvi Listhaug da hun tok opp saken med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i Stortinget onsdag.
NTB melder om saken.
Hun trakk også frem Norges kontakt med terrororganisasjonene Hamas og Hizbollah, noe hun mener er langt fra det Norge bør bedrive internasjonalt:
– FrP er imot at Norge skal ha en rolle hvor vi gjennom å pleie kontakt, bidrar til å legitimere regimer og terrororganisasjoner som hater alle de demokratiske verdiene vi står for, sa Listhaug.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap): – Norge ønsker å bidra
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) svarte Listhaug fra talerstolen i Stortinget, og mener hun er på villspor:
– Det er nå slik at Iran er en av de aktørene man må snakke med hvis man ønsker å bidra i denne regionen. Akkurat som man også må snakke med de som rent faktisk har kontroll i Gaza hvis man vil få til noen ting i Gaza.
For eksempel det å få nordmenn ut, ville vært omtrent utenkelig hvis ikke det var noe kontakt med Hamas, sier Barth Eide.
Han påpekte at Norge også hadde kontakt med slike regimer og grupper i de sju årene FrP satt i regjering.
– Vi er ikke enig i Listhaugs tilnærming om at diplomati først og fremst går ut på å ikke snakke med folk. Vi tror vi kommer lenger ved å faktisk snakke med folk, inkludert de vi er dypt uenig med, sier han.
Enkelte vil stille spørsmålet om hvor norske myndigheter har det fra at lille Norge har en slags naturlig rolle i å være i fremste rekke for å «bidra» i konflikter over hele verden. Svært få andre land er så ivrige etter hele tiden å sitte på første rad i slike sammenhenger.
Hvor er eksempelvis land som Belgia, Italia, Japan, Australia, Canada, Finland og Sveits i dette?
Hvorfor hører man aldri om at disse skal blande seg inn og løse problemer verden over? Er det fordi at de ikke er velsignet med like fremtredende utenrikspolitikere som Norge?
Les også:
Utrolig, men sant: Barth Eide optimistisk til neste klimatoppmøte
Gode bøker fra Document! Bestill i dag:
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document: