Tidligere president Barack Obama forsøker å flytte på skylden for terrorangrepet til Hamas over mot Israel. Han burde heller se seg selv i speilet og innse hvor mye hans politikk bidro til den situasjonen Israel og Gaza er i.
Dette er i grove trekk hva Elliot Kaufman skriver i Wall Street Journal. Obama brukte omtrent tre døgn før han tok seg tid til å kommentere terrorangrepet 7. oktober i en uttalelse på 73 ord 9. 0ktober. I starten av konflikten uttrykte han støtte til Israel.
Even Barack Obama supported Israel in dismantling Hamas, a senior Israeli official was eager to tell me early in the war.
Men dette varte ikke lenge. 23. oktober brukte han 1130 ord på å be om at Israel viste tilbakeholdenhet. I en podkast for noen dager siden gikk Obama enda lenger, og nærmest likestilte terrorangrepet til Hamas med «okkupasjonen» av Palestina og det palestinerne opplever nå.
Alle måtte erkjenne at de til en viss grad var medkyldig til krigen, mente Obama.
– You then have to admit nobody’s hands are clean, that all of us are complicit to some degree.
Dette er som å høre FNs generalsekretær António Guterres, som møtte sterk kritikk for sin uttalelse på selveste FN-dagen 24. oktober at Hamas-angrepet mot Israel «ikke skjedde i et vakuum».
Obama har fortsatt ikke klart å finne ut hva han har gjort galt, men sier at en del av ham fortsatt stiller spørsmålet: «Var det noe annet jeg kunne ha gjort?»
Only a part? spør Kaufman.
Obama sendte Iran 1,7 milliarder dollar i kontanter, frigjorde rundt 100 milliarder dollar i frosne midler og frigjorde iransk industri.
Midlene fra Obama gjorde det mulig for Iran å øke stridsevnen langs frontene i Gaza, Libanon, Vestbredden, Syria og Jemen. Biden fylte på med 6 milliarder dollar til Teheran, og nå finansiere dette krigen mot Israel.
Obama fortsatte i samme spor, skriver Kaufman, som minner om Obamas «røde linje» i Syria i 2012, som han ignorerte fullstendig da bruken av kjemiske våpen ble en realitet. Dermed ble Syrias allianse med Iran styrket. Som WSJ har rapportert planlegger nå Russland å levere bedre luftvern til Hizbollah, og dette vil skje via Syria.
Så trakk han amerikanske styrker ut av Irak i 2011, noe som åpnet for Iran-støttede militser og Den islamske stat. Obama ville ikke engasjere seg i kampene på bakken og valgte heller å samarbeide med Iran.
Dette hevet Teherans irakiske støttespillere, som nesten daglig har angrepet de få amerikanske styrkene som fortsatt befinner seg i Irak. Målet er å presse USA til å presse Israel til å begrense seg, skriver Kaufman.
Israel hadde muligheten til å ødelegge Hamas i krigen 2009-09, men Obama-regimet signaliserte sin misnøye. Israel ga seg og erklærte en ensidig våpenhvile, noe som kun skapte grobunn for neste krig i 2014. Da var det ikke i det hele tatt et tema for Obama å fjerne Hamas fra makten.
Obamas strategi besto av å legge press på Israel og knytte USA nærmere palestinerne. Men dette skapte ikke fred.
The Obama strategy of pressuring Israel and indulging the Palestinians made no progress toward peace.
Obamas utenriksminister John Kerry reiste frem og tilbake i det han beskrev som en «fredsprosess». Kerrys vingling åpnet for en fordømmelse av Israel i FN, som inkluderte å stille spørsmål ved Israels rett til Jerusalem.
Hvis alle har ansvaret for krigen er Hamas kun én av mange parter, og 7. oktober bare én av mange hendelser. Dermed kan man flytte pekefingeren mot Israel, mener Kaufman, som avslutter slik:
Hvis noen er medskyldig i å gjøre Hamas sine grusomheter mulig, så er det Barack Obama.
Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.