John Martin Johansen 
Skipene på havet gir en jevn during, og leting etter olje og gass, installasjon av havvindmøller og militære sonarer bråker også i noen områder.
Denne støyen kan skremme bort fisk og hval fra sitt naturlige område. Delfin og niser kan i verste fall miste hørselen, ifølge denne saken publisert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt.
Men nå viser en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental science at selv om vi skulle klare å stoppe opp på dagens lydnivå, vil det bli mer bråkete i noen deler av havet.
Klimaendringene kan nemlig gi noen pussige effekter.
Forskerne bak den nye studien anslår at lydnivået kan øke med 7 desibel i de øverste 125 meterne av havoverflaten i Norskehavet og Nord-Atlanteren.
I andre deler av havet kan lyden forbli uendret eller til og med bli lavere.
− Dette kan gjøre at vi i våre havområder må være spesielt flinke til å redusere støyutslipp ved for eksempel å lage mer stillegående skip, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Petter Helgevold Kvadsheim om den nye studien.
Forklaringen på fenomenet ligger i hva som vil skje med Golfstrømmen og de tilhørende strømmene.
Disse strømmene kommer nemlig til å bremse opp når klimaet blir varmere, har klimamodellene vist tidligere.
I norske havområder vil det kaldere vannet i øverste delen av havet da fungere som en kanal hvor lyden ikke slipper ut. Spesielt om vinteren.
Beregningene er forutsatt FNs klimapanels anslag. Gitt at disse slår til, er resultatene i den nye studien ganske plausible, mener FFI-forskeren.
− Dette kan ha konsekvenser for marine organismer som er avhengig av lyd for å orientere seg, finne mat og kommunisere med artsfrender.
Spesielt for havpattedyr som hvaler.
− Hvalene må opp til overflaten for å puste. Så hvis de må dypt ned for å kommunisere, så kan det bli vanskelig, sier Kvadsheim.
Det er dårlig nyheter også for de aller minste dyrene i havet. Mange av dem blir nemlig også påvirket av bråk. Noen arter av koppekreps og krill bruker i tillegg lyd til å kommunisere med hverandre.
− Effekter på fisk eller små krepsdyr eller andre dyreplankton er ekstremt viktig å få et innblikk i fordi alt henger sammen, påpeker forsker ved Havinstituttet Emilie Hernes Vereide til forskning.no.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.
