Rio de Janeiro er Brasils turisthovedstad, men de siste ukene har byen vært i verdensmediene av helt andre grunner: Kriminelle militser satte fyr på titalls busser og skapte kaos. Det tvinger myndighetene til å erkjenne militsenes stadig voksende makt.
Mandag 23. oktober ble 35 busser og et tog vest i Rio stukket i brann. Myndighetene konkluderte raskt med at det trolig var hevn for en politiaksjon der en gjengleder ble drept.
Store deler av millionbyen ble lagt under et teppe av flammer og tykk røyk. President Lula da Silva sammenlignet brannene med «noe fra Gazastripen» og fastslo raskt at militsene er en trussel mot den nasjonale sikkerheten.
– Det er lett å se dette på TV og si at «dette er Rios problem.» Men det er hele Brasils problem, og vi må finne løsninger, sa Lula.
Nå har Brasil satt inn soldater ved flere av landets flyplasser og havner i håp om å få bukt med både militsene og å stanse kokain- og våpentrafikken som passerer gjennom landet.
Historien om militsgruppene i Rio går hele fire tiår tilbake. Eks-politifolk samlet seg for å danne selvforsvarsgrupper for ulike nabolag vest i byen. Målet var å beskytte nabolagene fra voldelige narkotikagjenger.
Ulikt byer som Oslo og London er ikke Rios vestside den «fine» delen av byen. Mens overklassen bor i inngjerdede nabolag ved kysten, er tilværelsen for de 2,6 millioner innbyggerne på vestkanten preget av fattigdom og manglende offentlige tjenester.
Derfor ble militsene ønsket velkommen innledningsvis. Det tok imidlertid ikke lang tid før de begynte å drive kriminelle aktiviteter selv: Først var det utpressing av lokalt næringsliv i bytte mot beskyttelse. Etter hvert begynte militsene å blande seg i levering av tjenester som gass og kabel-TV samt i eiendomsbransjen.
– Militsene beslaglegger eiendom, ofte eid av det offentlige. Så bygger de boliger og kjøpesentre, som de så leier ut eller selger, sier sosiologen Carolina Grillo ved Fluminense-universitetet.
Likevel var opinionen stort sett på militsenes side fram til 2008. Da kidnappet de en gruppe journalister og torturerte dem. En komité i nasjonalforsamlingen etterforsket gruppene, og 200 personer, deriblant flere politikere, ble pågrepet.
Siden har det imidlertid ikke blitt bedre. Militsene driver nå med narkotikahandel og -smugling, virksomheten de opprinnelig ble stiftet for å bekjempe. De har også utvidet territoriet sitt til byens fattige nordområder.
I juni 2021 satte en politiaksjon fyr på situasjonen. Den mektige militslederen Wellington «Ecko» da Silva Braga ble drept, og i maktvakuumet oppsto det en ren gjengkrig. Narkotikagjengene utnyttet det.
– De blodige, interne kampene ga narkogjengene en mulighet til å vinne tilbake sine tapte territorier, sier Grillo.
Narkogjenger dannet bekvemmelighetsallianser – ofte høyst midlertidige – med militsgruppene, og volden eskalerte. Rios vestkant er hardt rammet: Så langt i 2023 er det 55 prosent flere skyteepisoder og 127 prosent flere skytedrap enn i samme periode i 2022, ifølge organisasjonen Fogo Cruzado.
Militsene hadde allerede havnet i myndighetenes og medienes søkelys etter en skyteepisode på en bar i sentrum av Rio i oktober. Tre leger ble drept, angivelig fordi en av dem ble tatt for å være militstopp.
Nå har Rios guvernør Claudio Castro lovet at sikkerhetsstyrkene skal jobbe ustanselig for å ta militsenes ledere. Det kaller Grillo en tvilsom strategi.
– Alle de store militslederne opp gjennom har til slutt havnet i fengsel eller blitt drept, men det har ikke stanset gruppene fra å vokse, sier hun.
Hun anbefaler isteden at myndighetene går etter den økonomiske siden av gjengene, og hun kritiserer mangelen på politisk kontroll over sikkerhetsstyrkene i Rio. De har en tendens til å velge væpnede aksjoner framfor grundige etterforskninger.
Castro sier imidlertid at presidenten har lovet at føderale myndigheter skal bistå, blant annet ved å ta «økonomisk kvelertak» på militsene.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!
