Det flyt av blod gjennom heile konserten, og det rådar ei trolsk stemning med raudt lys i kyrkjerommet i Jakobs kyrkja, skrev en begeistret anmelder om konserten til Witch Club Satan sist helg. De var bare ett av flere band som feiret mørkets krefter i kirken under Høstsabbat i Oslo. Forut for festivalen var det utstilling i kirkens krypt, med bilder som hyllet kirkebrenning.

Fantoft stavkirke i flammer er et av motivene som begeistret kunstneren Elias Forberg såpass at han ikke bare har malt det, men også selger t-skjorter med den brennende kirken som motiv, for den nette sum av kr 666.

Fantoft stavkirke fra 1170 var et klenodium fra Middelalderen, som i juni 1992 brant ned til grunnen.

På 1990-tallet ble 17 norske kirker totalskadet i brann, pluss 18 delvis skadet. De fleste påsatt. På -70 og 80-tallet var det ingen.

Drukne kristen tro i ild og blod

I 1994 ble Varg Vikernes dømt for flere kirkebranner, men bevisene mot ham holdt ikke når det gjaldt brannen i Fantoft stavkirke. Ødeleggelsene ble siden hyllet av black metal-miljøet i mange land, og satte Norge på kartet.

Dette er gutter som ikke bare synger om å drukne kristen tro i ild og blod, men som faktisk også til en viss grad gjør det de skriver om i tekstene sine, skrev Vebjørn Selbekk i 2022, og ønsket et oppgjør med og beklagelse fra miljøet.

Kirkebranner og Wongraven-vin

«Et av de som har gjort aller størst internasjonal suksess er Satyricon. Bandets frontfigur «Satyr», eller Sigurd Wongraven som han heter, har hele tiden vært tydelig i sin støtte til kirkebrannene. «Får vi ikke bruke stavkirkene som vi vil, så la oss brenne dem», sa Wongraven året etter kirkebrannene.

Etter hvert sluttet han med direkte oppfordringer til å tenne på og nøyde seg med å uttrykke støtte til de kirkebrannene som ble gjennomført i 1992. Slik svarte han på internettsiden til organisasjonen Gramarts medlemsblad Artisten i 2001: «Jeg tar avstand fra å brenne kirker i dag, men ikke kirkebrenningene som fant sted for noen år siden. Den gangen var det et statement, et uttrykk, et knyttneveslag mot det norske kristne samfunnet».

Også i nyere tid har han blitt utfordret på hva han mener om kirkebrannene. I 2017 uttalte han i et intervju med et av verdens største metal-magasiner, Metal Hammer: «Fordi jeg lever i et hedensk land, som kristne har invadert, så kan jeg ikke ta avstand fra å brenne kirker.»

Det kom neppe noen beklagelse. Neppe fra Wongraven, som etterhvert tjente såpass på kirkebrann-imaget at han kunne investere i vin, Wongraven Wines i rødt, hvitt og rose. For hvem vil vel ikke ha vin med litt kirkebrann-aura?

Utstillingen Kirkebrann av Elias Forberg ble vist i Jakob kirke først i oktober, deretter Trondheim 17.-19. okober og så i Brewgata Oslo frem til 3. desember 2023. (Skjermdump Facebook)

Nå forsøkes noe av det samme i i billedkunsten. Motivene til Forberg er i hvert fall påtente og nedbrente kirker i rødt, svart og hvitt. Bildene henger, ifølge reportasje i Natt & Dag, blant Forbergs egen altertavle i tre, krusifikser og andre figurer med avkappede kroppsdeler.  Altså nede i krypten i Jakob kirke, en vigslet kirke fra 1880.

Kulturkirken liker «Kirkebrann»

De ansvarlige for Jakob kirke, som også kalles Kulturkirken Jakob, synes det er fint å stille ut bilder av nedbrente kirker, eller «Kirkebrann» som samlingen heter. Administrativ leder Kari Falk sier til Vårt Land at det handler om dialog:

– Han prøver å utforske noe av dette mørket og linke det opp mot en kirkehistorie som også har fått gjennomgå med både korsfarere og kirkebrenner. Han viser mørke sider av både det kirka har stått for og det kirka har måttet tåle, forteller Falk.

Hun mener det er viktig å ha rom for dialoger og lov til å utagere på et slags sinne:

– Vi må ikke er så redde for å stå i disse samtalene og se hele mennesket – og også tåle å se det mørke.

Noen har ansett noe av det som skjer i Kulturkirken Jakob som såpass ukristelig at den burde avvigsles som kirke. Det er Falk uenig i:

– Det er jo en fallitterklæring, der vi ikke er kirke lenger. Hele poenget må være å tåle som kirke å gå inn i disse dialogene. Vi må tørre å se på det som vi også er uenige om som mennesker og tørre å speile livet, sier Falk til Vårt Land.

Da kan vi kanskje foreslå koranbrenneing neste gang, en aldri så liten dialog med de som protester mot hva den boka står for og har sinne på grunn av islamiseringen av våre land? Der kan det i hvert fall være mye uenighet å oppdrive, hvis det er det man er ute etter. Eller litt dialog med de som er fortvilt etter at en somalier tente på Dombås kirke som islamhevn i februar 2020, og fortsatt ikke har fått kirken sin ferdig reparert?

10 år med Høstsabbat

Da Høstsabbat sist helg feiret 10-årsjubileum, hvorav de siste seks årene i Jakob kirke, så var det neppe mye uenighet og dialog. Arrangøren uttrykte i hvert fall stormende begeistring fra dypest av sitt svarte hjerte, da det hele ble oppsummert. Da hadde et norsk band vært en av hovedattraksjonene. Eller som festivalen skrev som intro:

«We are proud and stoked to host the premiere of the new, intimidating, shocking live show from Norwegian Feminist Black Metal sensation WCS. Part performance art, part crushing black metal live act, “Bloodmother” opens our Chapel stage Friday October 27th. Be ready, be aware. The intensity of these Witches is the perfect preludium to our Sabbathian mass.»

Truende og sjokkerende altså. Det er kanskje det som må til i kirkene i dag?

Satanheksenes klubb liker blod

Witch Club Satan, eller WCS som de forkorter det til, vil visst at det skal dryppe av blod. I hvert fall er det bilder med nakne bryst, blod rundt munnen og nedover kroppen, foran alteret i Jakob kirke. Altertavlen som skimtes i alt det uhyggelige, er «Hyrdenes tilbedelse», også den fra 1880.

«We are phasing, changing. Mucus, blood and a pulsating womb. Sharp, thick blades stabbing, trying to get through, opening the wound, again and again,» skrev bandet på Facebook da de lanserte showet som siden ble vist i Jakob kirke: Bloodmother.

Slim, blod og skarpe knivblad som stikker, altså. Det ble sikkert hyggelig.

Ikke rart anmelderen i Musikknyheter er begeistret. Han skriver om «heilag allianse, rituale for det ukjente, ei heilag seremoni, og magi som vil halde fram med å inspirere og fascinere oss lenge etter at kyrkjeklokka har stilna.»

Men hvor var presten? Biskopen? De som skal overholde kirkens egne regler?
§ 1 burde vært ganske grei å forholde seg til:
«Formål: Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse. Gjennom forkynnelse av Guds ord, forvaltning av sakramentene og annen kirkelig virksomhet, er kirken det sentrale samlingssted for menighetens gudstjenestlige og religiøse liv.»

Jakob kirke er viet til Apostelen Jakob. Det spørs om kirkebrann-kunstnere og satanshekser har hørt om ham.

Høstsabbat er støttet av Kulturrådet.