Sverige! Svensker! Sverige-venner i hjertet!
Landet vårt har det mildt sagt ikke bra. Vår verden har det ikke bra. Det holder på å gå fullstendig til helvete, sagt på ren svensk.
Jeg ble født i 1979 i et av verdens tryggeste og rikeste land. Nå, nesten 45 år senere, er jeg tvunget til å oppdra min ti år gamle sønn i noe som minner mest om det ville vesten. Et ødelagt, splittet, utrygt og farlig land.
Det skytes og sprenges som aldri før. Uskyldige mennesker må bøte med livet. Volden setter skrekk i en hel befolkning. Og redselen og utryggheten vi alle føler, er beviselig ikke uberettiget.
Utallige uskyldige liv har sluknet for godt. Enda flere liv er blitt ødelagt i disse bestialske voldshandlingene. Liv er blitt avsluttet og ødelagt i kjølvannet av den utbredte gjengkriminaliteten.
Men også av islamismens fremgang i Sverige og Europa. Nylig ble to svensker myrdet i Brussel. Fordi de var svensker. Fordi de hadde på seg Sveriges farger. De ble myrdet av en islamist. En illegal innvandrer som ikke hadde rett til å være i Europa overhodet.
Mange av oss spør oss hvordan vi kunne la det gå så langt. Hvordan kunne vi la Sverige bli forvandlet til det ugjenkjennelige på bare noen få tiår?
Vi må forstå at alle skyteepisodene og eksplosjonene bare er toppen av isfjellet. De er symptomer på noe mye mer dyptgripende. Noe som i flere tiår har fått ete seg inn i samfunnskroppen. Symptomer som må bekjempes med all den kraft vårt samfunn kan mønstre.
Men om vi i det lange løp skal klare å gjenskape det trygge landet som jeg og mange av dere fortsatt husker, da må vi fremfor alt komme inn på de samfunnsstrukturene som gir næring til den brutale volden.
Mitt svar på spørsmålet om hvordan det kunne bli så ille, er ganske enkelt: Det handler om ansvarsløs politikk, og det handler om ansvarsløse politikere.
– Massiv, asyl-relatert innvandring fra kulturelt fjerne deler av verden, på et nivå som er uten sidestykke i resten av Europa.
– Total kravløshet, der rettigheter og friheter, tilgang til velferd og offentlige tjenester er garantert – uten noen som helst krav til vandel eller motytelser.
– Slapp kriminalpolitikk, der fokus har vært på den enkelte kriminelles behov og interesser i stedet for på ofrenes ukrenkelige rett til oppreisning, og om lovlydige borgeres rett til trygghet mot farlige mennesker.
Kombinasjonen av disse tre faktorene er forklaringen på hvorfor det ser ut som det gjør, derom råder ingen tvil.
Såkalt myke faktorer har ganske riktig betydning for hvordan et samfunn utvikler seg, det er nok alle enige i.
Men alle som tror at våre problemer i dag handler om slike ting – om mangel på skoler, fritidsklubber og sosiale tjenester –, de må ha gått glipp av hvordan vår velferd og vårt sosiale sikkerhetsnett ser ut. Det er – og har lenge vært – blant de mest sjenerøse systemene i hele verden.
Til tross for dette, og til tross for at vi år etter år har fortsatt å øse milliarder over såkalte problemområder, så ser det ut som det gjør i landet vårt. Og det går dessuten mot forverring.
Det heter seg at «integreringen må bli bedre». Med hånden på hjertet: Dette har vi hørt i snart 30 år, helt siden vi startet med aktiv integreringspolitikk på midten av 1990-tallet.
Min oppfatning er at integreringen, i den forstand at nykommere tilpasser seg Sverige og det svenske samfunnet, fungerte mye bedre før vi fikk denne integreringspolitikken.
Dette skyldes fremfor alt tre grunner: Langt færre kom hit. De kom fra flere nærliggende land, og de måtte tilpasse seg og forsørge seg selv.
Konklusjonen er at hvis man styrer innvandringspolitikken, behøver man ingen integreringspolitikk.
Spørsmålet som enhver ansvarlig politiker må stille seg i dag, er: Hvordan integrerer vi hundretusenvis av mennesker som helt åpenbart ikke ønsker å bli integrert?
Jeg henvender meg her og nå spesielt til deg som har din bakgrunn i en annen del av verden.
Sverige er på alle måter mulighetenes land. Vi har gratis utdanning hele livet, allmenn helsehjelp, sjenerøs foreldrestøtte og et ellers velutbygd sosialt sikkerhetsnett.
For den som er frisk og i stand til å jobbe, er det vanskelig å legge skylden for at man mislykkes på samfunnet. Få land i verden gir den enkelte en bedre sjanse til et godt liv. Jeg påstår at det fortsatt er sånn, til tross for tiår med politiske fiaskoer som gjorde landet vårt verre.
Hva mer kan – og hva mer bør – samfunnet gjøre? Ansvaret hviler til syvende og sist på oss selv. På meg og på deg. Gjør din plikt, krev din rett!
Jeg kan ta ansvar for mine egne valg, jeg kan ta ansvar for barna mine. Men jeg verken kan eller vil ta ansvar for at du lærer deg hva skikken er i det samfunnet du har kommet til – og tilpasser deg Sverige.
At du klarer å forsørge deg selv.
At du lærer å snakke forståelig svensk.
At du setter deg inn i og respekterer hvordan landet vårt fungerer, gjør deg kjent med og respekter normene og verdiene som har formet samfunnet vårt gjennom generasjoner, i det hele tatt forstår at du har kommet til et nytt land – svenskenes land, vårt land. Og at du her ikke kan fortsette å leve på samme måte som du var vant til i ditt hjemland.
At du behandler oss og landet vårt – vårt hjem, vår natur, våre tradisjoner og skikker, våre lover, vår kultur – med samme respekt som du ønsker at vi skal vise i ditt hjemland.
At du viser takknemlighet for muligheten som vi og landet vårt har gitt deg.
Jeg verken kan eller vil ta ansvar for at du gjør dette. Det er ditt ansvar som gjest i vårt land.
Mange av dere som har utenlandsk bakgrunn har gjort nettopp dette; dere har gjort en innsats, gjort deres beste for å fungere i og bidra til det svenske samfunnet, oppdratt barna deres til å bli svensker.
Det er jeg og de fleste svensker takknemlige for. Dere har bidratt til å gjøre landet vårt bedre. Takk! Dette mener jeg oppriktig.
Dessverre er det også veldig mange av dere som ikke har tatt dette ansvaret.
Kanskje du har kommet hit bare for å begå forbrytelser? Du har kanskje kommet hit for å leve på trygd, leve av penger som hardtarbeidende svensker har skrapet sammen til felleskassen?
Du kan ha kommet hit fordi du trengte beskyttelse, beskyttelse mot krig eller forfølgelse, og tror du kan fortsette å bo her resten av livet, men uten å tilpasse deg og bidra. Hvorfor skulle du gjøre dét, når du fortsatt har så mange av dine landsmenn i samme boligområde? Det føles nesten som hjemme. Og du trenger ikke engang å jobbe.
Kanskje du trives bra her, men lengselen etter landet du sa du ble tvunget til å flykte fra, er så sterkt at du reiser dit på ferie flere ganger i året. Kanskje lengselen til og med er så sterk at du krever at Sverige skal bli mer som det hjemlandet du ble tvunget til å flykte fra?
Krever du at vi svensker skal tilpasse oss dine skikker, din kulturs syn på rett og galt, at vi skal underordne oss befalingene til din gud og dine hellige skrifter, at vi skal forandre våre lover og vår måte å leve på for at du skal føle deg mer hjemme her?
Kanskje du synes at Sverige er et passende sted for deg å utkjempe de konfliktene du tok med deg fra hjemlandet? At også noen av fiendene dine har flyttet hit, slik at du kan fortsette krigen i gatene våre?
Kanskje du tror at svenske jenter er løsaktige horer som du har rett til å forgripe deg på? At svenske gutter er tafatte og bortskjemte og fortjener at du raner og ydmyker dem?
Kanskje du synes at Sverige er en utmerket plattform for å vise hvor jublende glad og stolt du er over at dine landsmenn nettopp har slaktet hundrevis av sivile – slaktet barn, kvinner, menn, i en bestialsk terrorhandling?
Jeg skal være helt likefrem og ærlig: I så fall synes jeg ikke at du skal være her. For meg er du ikke velkommen i Sverige. Jeg synes alvorlig talt at du bør vurdere å flytte til et annet sted – hvorfor ikke tilbake til hjemlandet ditt, hvor du sannsynligvis er mer komfortabel?
Sverige! Svensker! Sverige-venner!
Landet vårt har det ikke bra.
Skal vi klare å gjenskape et trygt Sverige med samhold og som er et godt hjem for alle medborgere, da må vi angripe røttene til det som gjør oss splittet og utrygge. Det er også det beste vi kan gjøre for resten av verden, for Europa og den vestlige verden generelt.
Sverige må slutte å være et skrekkeksempel og bli et foregangsland igjen.
Landet som tok seg selv i nakken og fordrev kriminelle, islamister og destruktive lykkejegere. Landet som var nede for telling, men som reiste seg og anstrengte seg til det ytterste.
Den virkelige konflikten i dag er ikke mellom kvinner og menn, unge og gamle eller fattige og rike. Det avgjørende er ikke hva du jobber med, hvilken utdanning du har skaffet deg, hvem du elsker, hvor du er født eller hvor foreldrene dine ble født.
Konflikten står mellom dem som bidrar konstruktivt og dem som ikke bidrar i det hele tatt. Den står mellom dem som prøver og dem som ødelegger. Mellom dem som bygger bilene og dem som brenner bilene.
Jeg vil at alle de gode kreftene i Sverige skal bygge det nye, moderne folkhemmet sammen. Jeg vil at Sverige skal fortsette å være mulighetenes land. Et trygt og velstående land med samhold som alle vi svensker igjen kan være stolte av.
Det krever at vi tør å snakke om og håndtere tidligere feilgrep. At vi har kraft og vilje til å vise ansvar. Det krever at vi tør å utfordre gamle sannheter og prøve nye løsninger i en ny virkelighet. At vi har mot til å reise oss sammen, og stå stødig, også når det blåser.
Sverige! Svensker! Sverige-venner!
Jeg har aldri lovet gull og grønne skoger. Jeg har aldri påstått at det finnes noen raske, enkle løsninger på vår tids store, alvorlige problemer.
Tvert imot vil det ta tid å rydde opp etter de siste tiårenes slappe og destruktive – muligens også selvtilfredse og naive – styre. Det kommer til å ta tid, men vi skal snu utviklingen – sammen, som venner av Sverige i hjertet!
