Vi opplever i våre dager en intens agitasjon som tar sikte på å tegne et annet bilde av verden og det norske samfunnet enn det som folket opplever og har kjent seg hjemme i gjennom etterkrigstiden. Blant virkemidlene står filmmediene som i snart et århundre har spilt en sentral rolle i maktelitenes streben etter å manipulere folkeopinionen. Det klassiske historiske eksempelet på slik bruk av filmmediet fra maktelitens side var filmene til den tyske regissøren Leni Riefenstahl, som bisto Josef Goebbels i arbeidet med å integrere Hitler og hans regime i det tyske folks bevissthet.

Også i Norge opplever vi nå lansering av filmatisk agitasjon som har en slik funksjon. For ikke lenge siden laget den norske regissøren Tonje Hessen Schei et frontalangrep på kristendommen slik den kommer til uttrykk blant grupperinger i USA. I disse dager sender NRK en serie om Arbeiderpartiet på 1970-tallet som mennesker som ennå husker den tiden, ikke kjenner seg igjen i. Det er heller ikke intensjonen med tv-serien.  Formålet er å få deg til å akseptere Makta for hva den påstår seg å være: Et fremtidig vern for deg mot påståtte onde krefter, eller slik Makta selv uttrykker det: «… utvikle ny politikk som tar Norge i den retning vi ønsker for framtida». Hva du ønsker, er det ikke spørsmål om.

Alt dette kommer i en tid hvor samfunnet og hele verdensbildet er i endring og hvor, slik George Orwell beskrev det: «Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, og løgnen ble sannhet: I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling». Du kan i dag faktisk risikere å miste jobben dersom du snakker sant.

Norge leder an i en utvikling hvor våre myndigheter har forlatt et av de viktigste utenrikspolitiske fundamenter vi har hatt i etterkrigstiden: det politiske samholdet mellom de nordiske land og blant våre nærmeste allierte. Som det eneste nordiske landet og i strid med holdningen blant våre hovedallierte i NATO, valgte Norge å slutte seg til en FN-resolusjon som ikke bare unnlot å fordømme grusomhetene til Hamas som innledet den pågående krigen i Midtøsten, men som også påla Israel å innskrenke forsvaret av landet til virkemidler som ville få Hamas til å overleve og dermed i realiteten vinne den utryddelseskrigen de har igangsatt mot Israel.

Det vekker berettiget oppsikt at Norge i denne saken stiller seg på samme side som Putins Russland, som i et innlegg i Sikkerhetsrådet hevder at Israel ikke har rett til å forsvare seg. Å hevde at Israel ikke skal ha lov til å angripe terrorister som gjemmer seg bak gisler, er det samme som å si at Israel ikke har rett til selvforsvar når angrepet kommer fra Hamas. Da ropes det om folkerett og «proporsjonalitet», et begrep politikerne ikke forstår og som ikke finnes i de bestemmelsene det henvises til. Israel har ikke bare rett, men også en plikt til å forsvare sin befolkning mot terror med de virkemidler som finnes, akkurat slik Ukraina har det. Israel er den eneste av de krigførende i Midtøsten som følger folkerettens regelverk og gjør det de kan for å begrense tapene for sivilbefolkningen. Hamas gjør systematisk det motsatte og får likevel vestlige medier og politikere til å legge skylden på Israel.

Det er ingen nyhet at man fra norsk side har inntatt en problematisk holdning til Israel. Det oppsto som en konsekvens av tilpasningen til Europa og avslører at man blant norske myndigheter er mer EU-vennlig enn europeerne selv – et slags overkompensert mindreverdskompleks som man lar den jødiske staten og dens befolkning betale prisen for. Det er norske myndigheter som her er på kant med folkeretten, i likhet med dem som ikke fordømmer Putins terrorkrig mot Ukrainas sivilbefolkning.

Israels fiender, som norske myndigheter vil forskåne for utslettelse, har ikke til hensikt å avslutte eller endre sine mål om å utslette den jødiske staten og utrydde det jødiske folk. Dette budskapet om folkemord på jødene gjentar de til stadighet, og det er vel kjent for norske myndigheter, FN og alle andre. Hamas står i disse dager åpent frem og erklærer at de har til hensikt å gjenta de bestialske myrderiene fra 7. oktober mange ganger i fremtiden, helt til Israel er utslettet. Vi venter en presisering fra den norske regjering av hvor mange ganger den mener Hamas skal få holde på med dette før man innser at det i kampen mot hensynsløse terrorister ikke hjelper med «våpenhvile og humanitær pause».  

Den Hamas-ondskapen som i disse dager gjemmer seg bak millioner av uskyldige levende skjold i Gaza, må utryddes med samme besluttsomhet som Norge viste da landets militære styrker deltok i den bombingen som la flere kvadratkilometer av boligområdene i Berlin i grus. Den allierte bombingen av Tyskland medførte millioner av drepte kvinner og barn fordi det nazistiske terror-regimet gjemte seg i underjordiske bunkere midt iblant sivilbefolkningen. Hadde regjeringens nåværende politikk vært fulgt den gang, ville Hitler ha vunnet krigen.  

Israel prøver i dag å bekjempe en tilsvarende ondskap som gjemmer seg bak millioner av levende skjold i Gaza. Israel har under hele krigen holdt de sivile innbyggerne i Gaza orientert om sine angrep på Hamas’ anlegg. Israel har bedt de sivile om å evakuere bort fra de militære anleggene som Hamas har bygget under moskéer, sykehus, barnehager og skoler. Svært mange har heldigvis gjort det.

Er det ingen i regjeringskvartalet som forstår dette? Er embetsverket brakt til taushet av et selvforherligende politisk lederskap? Har ikke folket noe mer i utsikt enn muligheten til om to år å gjenvelge de samme uforstandige og holdningsløse politikerne som ikke synes å være opptatt av stort annet enn private vennetjenester, innsidehandel, skattesnyteri og personlige frynsegoder? Er minnet om hva deres forgjengere gjorde mot det jødiske folk glemt?

Denne og flere andre artikler finner du på SMAs hjemmeside: https://sma‒norge.no/

Støtter du det du leser? VIPPS til SMA: 84727 eller bruk vår bankkonto: 6242 10 60644

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!