Rekrutteringen av barn til kriminelle nettverk i Sverige skjer fort, sier forskere. På under én dag kan barn bli rekruttert av litt eldre barn.
Gjengvolden som har rystet Sverige, viser også tydelig hvordan barn og unge blir presset inn i gjengene. Flere ganger er barn drept, andre ganger er barn drapsmannen.
En ny rapport fra Brå – det kriminalforebyggende rådet – viser at barn i 12-15-årsalderen på kort tid blir rekruttert inn i gjengene av barn og ungdommer i 15-20-årsalderen.
– Vi ser jo at barn rekrutterer barn, sier forskeren Anna Jonsson.
Brå har på oppdrag fra regjeringen sett på hvordan barn og unge blir rekruttert. De har blant annet intervjuet nærmere 30 personer som har vært med i gjengene.
Det er ofte en glidende overgang fra å henge med venner og begå småkriminalitet til å bli gjengkriminell, mener forskerne.
Men når det steget først tas, da tas det fort.
– Nesten alle våre intervjupersoner kan identifisere ett spesifikt tilfelle der man har gått over til nettverket. Det er ofte når man har takket ja til et tilbud fra en eldre person, sier prosjektleder for studien, Katharina Tollin.
Da gir barnet opp sin egen selvbestemmelsesrett og får skjebnen lagt i gjengens hender.
– Barnet blir i lang tid framover styrt av den personen som rekrutterte det, sier Tollin.
Det er typisk 15-16-åringer som rekrutterer 12-13-åringer, sier Jonsson.
– Det kan være at den eldre vil tjene penger og avansere i nettverket ved å gå fra hekto- til kilonivå i cannabissalg. Da trenger han yngre som han kan utnytte, sier Jonsson.
Det er barn som allerede begår mindre alvorlige lovbrudd, som er mye ute eller som kjenner noen i nettverket, som har størst risiko for å bli vervet.
Barna brukes til å lagre, transportere og selge narkotika. De kan også få oppdrag som å frakte våpen, utføre vold eller bidra i bedragerier.
Yngre barn er billig arbeidskraft, kan gjøre jobber der det er stor risiko for å bli avslørt og bidrar til at gjengene kan vokse, sier forskerne.
– Man kan betale barn mindre enn eldre. Man kan også få dem til å ta andre risikoer. Det er lettere å manipulere et barn, sier Thollin.
En rask vei oppover i hierarkiet er å skyte. Det kan også være å ta på seg ansvaret for et lovbrudd for et eldre gjengmedlem og sone en eventuell straff.
– Det kan være en måte å komme seg opp på, sier Thollin.
Det er sannsynligvis barn og unge som nå soner straff for lovbrudd begått av andre og eldre kriminelle, mener forskerne.
Hvis barnet først er vervet, er det vanskelig å komme seg ut av gjengene. Samfunnet må gjøre mer for at det blir lettere for barn å hoppe av, mener forskerne.
Linda Lindgren, teamleder for feltarbeidende sosialarbeidere i Västerås, bekrefter det går fort når et barn skal inn i gjengene.
– Vi ser hvordan barna slukes opp, hvor fort det går og vi kjenner oss ganske maktesløse, sier hun.
Voldsbølgen gjør også at politiet i Sverige nå er utmattet etter en lang rekke skytinger, eksplosjoner og mordbranner.
– Det er anstrengt. Det er ikke et maraton, men et ultramaraton, sier Katharina von Sydow, leder i det svenske politiforbundet.
Den anonymiserte politibetjenten «Jenny» forteller at det har gått i ett den siste tiden. Hun kan ikke på stående fot fortelle hvor mange alvorlige oppdrag hun har vært på.
– I starten er det klart at man vil være med og hjelpe. Men nå merkes det på hjemmebane at vi har problemer med å hente oss inn igjen og passe på våre egne behov, sier hun.
– Man kjenner seg trøtt. Selv om man har sovet ti, elleve eller tolv timer, så er man helt ferdig når man våkner, sier «Jenny».
Von Sydow sier at tilbakemeldingene er de samme fra hele landet. Reisetiden er et problem, siden det stadig smeller på forskjellige kanter i landet.
– Man reiser på fridager og får økonomisk erstatning for det, og så er man borte og jobber før man reiser hjem igjen på en fridag. Det der må vi få bort, for det er så mange oppdrag. Når man kommer hjem vil man jo hvile, ikke jobbe, sier hun.
Men selv de som bor og jobber i Stockholm, og ikke har lang reisetid, kjenner nå på presset, understreker hun.
Von Sydow sier at det er viktig å hindre rekrutteringen til gjengene.
– Det spiller ingen rolle at politiarbeidet er fremgangsrikt når det er en altfor sterk strøm av unge og barn inn i de kriminelle miljøene. Her må flere aktører i samfunnet involveres, sier politiforbundslederen.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
