Mens Taliban feirer seiren i Afghanistan med å steine kvinner, BLM-mobben angriper den hvite rasen som hevn for rasisme, Hamas kutter armene av småpiker og brenner familier levende, forsøker Vestens elite å forsikre oss om at ondskap ikke finnes. Det finnes bare synspunkter. Det eneste stedet man finner pur ondskap i våre dager er på film, og publikum elsker filmer og serier om kampen mellom lys og mørke, og hvor ondskapen er tydelig og udiskutabel. Er det uttrykk for et savn? Er vår higen etter slike drama et uttrykk for en slags moralsk vitaminmangel?

Hamas utallige nyttige idioter og medløpere i Vesten er i gang med sin propagandakampanje for å tåkelegge, relativisere og «forstå» terrorangrepet på sivilister i Israel, og mener på fullt alvor at konflikten startet med at Israel går til motangrep. Det er et ekko av barneskolens «det starta med at Petter tok igjen», og ingen bryr seg om at Hamas når som helst kan overgi seg til IDF, og er en like stor trussel mot muslimer som jøder: Alle om står i veien for disse psykopatene, havner i siktet! Slik har det alltid vært med Mohammeds jihadister:

Deres glede over tortur og drap forsvares alltid med psykopatenes mantra «se hva du fikk meg til å gjøre!» Mennesker uten samvittighet eller medmenneskelighet ser seg alltid som de egentlige ofrene, og da er alt lov. Fra Bataclan i Paris til Hr.Nielsen i Oslo. Det er pur ondskap. Men som i Star Wars er «the power of the dark side» uimotståelig: Å oppgi sine prinsipper i bytte for lettvint gevinst er nesten uimotståelig.

De kidnappede og voldtektsofrene hadde knapt fått stilnet skrikene sine med knebel før Støre varlset at han vil «snakke med» kompisene sine i Hamas. Og mens Russland leder sivile tap med stillingen ca  30.000 mot 30 i Ukrainakrigen, kan ikke relativistene få publisert nok whataboutism. For er ikke alltid begge sider like ille? Skal det ikke to til for en krangel eller en krig? Er ikke demokratiet Israel like ille som diktaturet til Hamas? Godt og ondt finnes ikke lenger i Europa. Prinsipper skal alltid tåkelegges med dialog, og onskapen er redusert til underholdende film-fiksjon mens mørket trenger seg på og moralske kompass byttes ut med moralisme.

Fakta har blitt farlig, og ondskap har blitt fiksjon. Men bare i Europa

Lys og mørke er avløst av grått her i Vesten. Klarhet erstattet av tåke. Fiender har blitt forståelige. Prinsipper er avløst av veikhet. Standhaftighet er pulverisert til forvirring. Det er ikke lenger stuerent å anse noe som riktig eller galt, og det strekker seg helt ned i skoleverket hvor selv naturens absolutter om hun- og hankjønn er redusert til synsing – som det er hatefullt å kritisere. Men når ingenting er riktig og ingenting galt faller samfunnet fra hverandre som en murvegg satt opp med sand som mørtel.

Fakta, realfag, vitenskap og historie har ingen betydning lenger i vestlig offentlighet, fordi det virker ekskluderende, konfliktdrivende og «negativt». Det bidrar ikke til «et positivt miljø i bedriften». En ny befokning fra utallige fremmede kulturer og land skal bli en del av «det nye Europa» gjennom trylleordet «integrering» som skal skape  luftslottet «flerkultur». (Som egentlig er en eufemisme for konseptet «stammekultur»). I en slik ny virkelighet kan ikke offentlighten holde på de gamle formene for rett, galt, ondt, godt, positivt eller negativt. Alt må være forståelig og like riktig, ellers kan noen føle seg «ekskludert». Det er bare ett digert problem med det samfunnseksperimentet:

Det er bare vestlige land og kulturer som avvikler rett og galt på denne måten. Alle andre land, kulturer og folkeslag er like absolutte som de alltid har vært. Sør-Amerika, Afrika, Asia, India, Russland og Islambeltet ser på vestlig relativisme som svakhet. En systemisk veikhet som egentlig bare bekrefter hvor viktig og riktig det er av dem å sementere sine prinsipper. Det er derfor muslimer blir mer islamistiske i vestlige land enn i hjemlandet.

Det er derfor nasjonalisme og nasjonal stoltet over egne normer øker i alle ikke-vestlige land: Kina, Sør-Amerika, Afrika, India, Russland og islambeltet ser vestlig postmodernisme som en advarsel, fordi resultatene skaper uro, motsetninger, spenninger, konflikter og mistillit. Her i Europa er Polen unntaket som bekrefter reglen. Der vet de fortsatt forskjell på rett og galt. Det er sikkert hyggelig med relativisme, positivisme og endeløs dialog med ondskapen, men det ødelegger fremtiden.

Samfunnets fyrtårn er borte

I 2017 beskrev jeg Europa som «En livstrett gammel dame som har slutet å spise»  Det har blitt for slitsomt å stå for noe som helst. EU-politikerne var så lei av Europa at de ville ikke engang stimulere folk til å videreføre sine gener og skape nye skattebetalere. I stedet skulle fremmedkulturelle fra U-land redde oss fra både genetisk seppuku, eldrebølge og fattigdom. Og skal de trives her må alle våre sannheter, historie og fakta avvikles, eller blir det jo ikke «samhold».

Hviket «samhold» spør de på andre kontinenteter? Selv om disse kontinentene eksporterer sin befolkning til vestlige land, er hverken vestlig mennesker eller kulturer velkommen til å opprette stammesamfunn der. Der har de forstatt institusjoner og kontrollfunksjoner som ivaretar hva som er rett og galt i offentligheten: Kulturinstitusjoner, geistlighet, templer, politikere, politi, militæret og massemedia skaper et felles kulturfundament som blir en nasjonal sang som skiller rett fra galt. Det er ikke vår form for rett og galt, men likevel rett og galt. Denne sangen synges av flertallet og fungerer som samfunnslim: Alle vet hvor grensene går, selv om noen føler seg utenfor. I Europa er alle grenser avviklet, og alle føler seg utenfor.

Det ligger en sannhet i Gro Harlem Bruntlands famøse «vi har mistet kontrollen over hva folk blir fortalt» – misforstå meg rett: For hvem setter egentlig samfunnsstandarden i vestlige land i digitalaldren, hvor alle kan være sin egen prest, journalist, forfatter, politiker og redaktør? Hvem holder lyset? Hvem definerer rett fra galt, ondt fra godt, åpne sinn fra høl i huet, og riktig kurs mot virring mot nærmeste skjær? Det er dette opprettelsen av såkalte «faktasjekkere» skal fikse, men de er jo bare kommersielle aktører som formidler det eierne vil skal være sant og riktig til deres fordel. De har mediamakt, men ingen legitimitet.

Det finnes ingen som definerer sannheter i Norge lenger

Sannhets-institusjonene våre fra opplysningstiden og frem til 70-tallet er skrotet. Politikere, prester, professorer, leger, økonomer og orakler. Med internett kan alle finne sin egen sannhet, være sin egen ekspert og lage sine egne bilder. Alt har blitt like riktig, i den grad at selv kongehuset har omfavnet en afrikansk heksedoktor. Universitetene har blitt anstalter for relativisme, hvor bare matematikere såvidt holder stand mot Orwellismens to pluss to kan bli «hva-du-enn-vil-det-skal-bli.» Og Stortinget har blitt et selvutviklingsprosjekt for politikerne og partier som bedriver rene samfunnseksperimenter på egne vegne.

Og når alle har sin egen sannhet, børsen er omgjort til et casino, enhver stupid «influenser» uten fnugg av livserfaring har en million lydige følgere, og media har blitt klakkører for en gjennomkorrupt elite som bare vil berike hverandre gjennom misbruk av «eksperter» og «vitenskap», så blir alt og ingenting riktig. Moral blir avleggs. Og derfra er veien kort til å invitere onde menn fra Taliban til dialog og vennskap. Hvorfor ikke?

Et enormt press for å oppgi alle normer, regler og prinsipper

Da går det ikke lenger an å si at islam slett ikke fred, og ikke bidrar med noe som helst til samfunnet – foruten endeløst med regler fra oldtiden som bare er riktig for de som hater friheten og vil undertrykke andre til sine regler. Du kan ikke si sannheten at hvite mann fant opp aboslutt alt som holder liv i 8 mrd mennesker. Du kan ikke si at 97% av dagens klimaforskere er enige med dem som gir dem mest penger. Du kan ikke si at Putin er en diktator, Gadaffi fortjente det han fikk, Hamas er pur ondskap, og det finnes fortsatt rett og galt her i verden. Selv om det er sant. For nå skal det bare være sant i Hollywood.

Du kan ikke engang påpeke at menn aldri kan bli ekte, naturlige kvinner, og hvis du avvikler fossilaldren så vil du utløse historiens største sultkatastrofe og sammenbrudd. For det er bare «sant for deg», og vi må ha «respekt» for alt av meninger, synsing, trender, relativisme, galskap, eller pur ondskap. Og sterkest er den som har flest «forskere» eller «dokumentsjon» bak seg. Derfor har Hamas endeløst med nyttige idioter som forteller en annen «sannhet» om at massedrap, terror, voldskapital, tortur, kidnapping og voldtekt bare er «propaganda», og dessuten er det forståelig, og andre er like ille. Det er kanskje sannheten for slike forvirrede mennesker, men det gjør det ikke riktig. Det er galt. Kort og godt. De tar feil.

Mennesket kan ikke leve gode liv uten rammer og normer. Endeløs frihet ødelegger menneskelig samhold, formål, retning og sinn – og det forstår selv Hamas: Det er jo derfor deres fanatiske absolutter og sannheter  skaper det gigantiske samhold av vantro medløpere i europeiske land. Europeere utsettes konstant for et endeløst press fra vugge til grav til å gi opp sine holdninger, preferanser og prinsipper. De skal bøye nakken og relativisere seg selv, tolerere det intolerante, og innrømme at galt kan være riktig og mørke kan være lys. Knel og hold kjeft, ellers blir du ikke invitert til festen.

Det virker, men dette er også ondskap. Og den ondskapen gjør at vestlige borgere flokker seg foran TV og kinolerretet for å finne sannheter om rett og galt, og får aldri nok av filmer og serier fra Hollywoods drømmefabrikker hvor godt og ondt fortsatt er så tydelig at det ikke bare er lov å uttrykke offentlig, men også kjempe mot uten kompromiss eller dialog. Slik som i filmfenomenet «Sound of Freedom».

Denne utskjelte filmen som slett ikke er kristen eller «kontroversiell» kalibrerer vårt vestlige moralske kompass, og mørket liker ikke det for filmen holder lyset sterkt, som Gandalf i Morias mørke. Mørket lever av prisippløshet – og Star Wars «the dark side» er ingen fiksjon.

Det finnes rett og galt.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!