Det er uhyre sjelden at tidligere toppdiplomater offentlig kritiserer utenriksministeren i en sak som til de grader er prioritert av Norge som Israel/palestinerne. Men Norges tidligere FN-ambassadør Morten Wetland la ikke fingrene i mellom overfor Dagbladet. At Norge stemte for kravet om våpenhvile var hodeløst.

– Man kan spørre seg hvorfor Norge ikke avsto fra å stemme. Mitt inntrykk av det norske miljøet er at det kanskje skiller seg litt fra det danske og svenske. Siden Oslo-avtalen har vi hatt en sorgprosess for at dette ikke gikk som vi hadde trodd, og hatt et ønske om å komme tilbake i rollen som et land som kan være med og skape fred i Midtøsten, sier Wetland.

Ifølge Wetland er Norge så tungt investert i fredsprosessen at man benytter anledningen. Han antyder at det skjer ut fra egeninteresse. Norge har et stort humanitærtindustrielt kompleks, selv om Wetland ikke bruker dette begrepet.

– Det er veldig mange i Norge som lever av dette og har dette som sin lidenskap både i utenrikstjenesten, men også i det humanitære Norge, som er ganske stort og sysselsetter utrolig mange mennesker og får veldig store offentlige og private tilskudd til sin virksomhet, sier Wetland og fortsetter:

– Jeg kan forstå at Espen (utenriksminister Espen Barth Eide journ.anm.) har godkjent dette. De kalkulerer nok med at det gir større muligheter for at Norge kan spille en rolle slik vi har drømt om i et par tiår sammenliknet med om vi hadde gjort som Sverige og Danmark, sier Wetland.

https://www.dagbladet.no/nyheter/reagerer-pa-norges-motiver/80422416

Her bryter Wetland med uskrevne regler. Å si rett ut at det er norsk egeninteresse som dikterer våre fredsutspill er brudd på god takt og tone. Man sier bare ikke slikt. Wetland må være fed up. Han viser til at Norge kunne gjort som Danmark og Sverige: avstått Hvorfor måtte vi blamere oss?

Å sluke en resolusjon som ikke nevnte Hamas var å havne i feil selskap.

Eller?

Barth Eide mente krigen kunne gi utgangspunkt for en ny fredsprosess. Det lød ikke bare prematurt, men usmakelig.

Verdenssamfunnet skal presse Israel til våpenhvile for at den norske utenriksminister kan entre scenen?

Barth Eides kortvarige empati, fulgt av ønske om å tilby en løsning,  klang hult.

– Det kan faktisk være at ut av denne forferdelige katastrofen som skjer nå, så kommer det en ny vilje til å tenke på en løsning som kan bli varig, sier utenriksministeren til NTB.

Det spørs om Barth Eide har noen rolle å spille som mekler etter at han fradømte Israel moralsk kapital.

Nå frykter Eide at Israel er i ferd med å bombe vekk all sympatien landet fikk etter Hamas’ brutale terrorangrep.

– Verden er opprørt over det som skjer. Det er gått for langt allerede, sier han.

Støre slang seg på og uttrykte det samme: Israel har gått for langt allerede.

Det spørs om Norge har noen som helst rolle å spille i Midtøsten etter denne usedvanlig ufine stemplingen av Israel.

På bakrommet er også språket mot Israel langt tøffere enn i offentligheten, sier Eide.

Barth Eide sier «fredsprosessen har ligget brakk».

Samtidig kan krigføringen føre til at fredsprosessen, som har ligget brakk i årevis, kommer i gang igjen, tror Eide.

– Jeg tror at det som har skjedd nå, er at verden blitt er minnet om at vi ikke kan la denne konflikten få bli uløst.

Dette er en tåpelig karakteristikk. Det er ingenting å forhandle om. Palestinerne hadde manøvrert seg inn i et hjørne og da Trump dukket opp ble de irrelevant i forhold til Abraham-avtalene. Palestinerne kjente ikke sin besøkelsestid. De har nå fått et comeback med Irans hjelp.

Vil Barth Eide bruke 7. oktober som springbrett for et nytt fredsfremstøt? Det virker helt perverst.

Sist helg deltok Eide på toppmøtet i Kairo, som samlet ledere fra både Europa og arabiske land.

– Der sa alle at nå må vi få liv i et tostatsløsning. Araberne sa det, europeerne sa det, jeg sa det, amerikanerne sa det, sier han.

Fredag møtte han EUs kommissær for krisehåndtering og nødhjelp, Janez Lenarcic, i Brussel. Blant tingene de snakket om, var tiltak for å få fredsprosessen i gang igjen.

– Vi må nå målet om å ha to stater, Israel og Palestina, som lever i fred side om side. Det er det ultimate målet til EU, sa Lenarcic i forkant av møtet.

Barth Eide virker helt på jordet. Han håper å tror at det kommer en ny regjering i Israel, uten de nasjonalistiske høyrepartiene. Virker det sannsynlig at israelerne vil legge sine liv i palestinernes hender etter 7. oktober?

Barth Eide virker delirisk.

Håper på endring i Israel

En tostatsløsning har ligget på bordet siden Oslo-avtalen ble undertegnet for 30 år siden. Men aldri har det vært så langt fram til en slik løsning som nå.

– Forskere beskriver en tostatsløsning som et forsøk på å sparke liv i en død hest. Hva er det som får deg til å tro at det skal bli annerledes nå, at Israel skal gå med på en slik løsning?

– Mange i Israel vil jo ha et tostatsløsning, egentlig. Ikke den regjeringen som sitter nå, men det spørs jo hvor lenge den blir sittende etter dette. Da håper jeg at vi får en løsning, sier Eide.

Det har ikke gått opp for Barth Eide at palestinerne kan få indre selvstyre, uten å være innlemmet i Israel.

Han vil gjennomtrumfe en palestinsk stat og «rydde opp» på Vestbredden.

Vestbredden og Gaza regnes som palestinernes territorier. Men de siste 30 årene har Vestbredden jevnt og sikkert blitt de facto annektert av jødiske bosettere. I dag teller de jødiske bosetningene på Vestbredden minst 700.000 mennesker.

– Hvor skal den palestinske staten ligge?

– Du har helt rett i at territoriet er gjennomhullet fullstendig, både av bosettere og av veier som bare er for israelere. Det går jo ikke å ha en stat som ser sånn ut. Så dette må man jo rydde opp i forbindelse med statsdannelsen, sier Eide.

Har det ikke falt Barth Eide inn at man i den israelske ambassaden følger med på hans uttalelser og sender dem til Jerusalem? Tror han det står mange klar til å ta imot ham neste gang han banker på døren?

 

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.