Bilder som disse har norske medier gjengitt mye av de siste ukene: Sårede palestinere ankommer Shifa-sykehuset i Gaza den 16. oktober 2023. Bildene av Hamas’ bestialske drap på israelere er for sterke til at medier vil vise dem. Foto: Abed Khaled / AP / NTB.

Den propaganda­krigen nå som nå utspiller seg blant norske medier og i sosiale medier, er kynisk og minner om en avansert psyop (psykologisk operasjon for påvirkning).

Og taletrengte politikere og talspersoner for humanitære organisasjoner kan for åpen mikrofon uhemmet få messe sitt budskap om krav til humanitær våpenhvile, brudd på menneske­rettig­heter og inter­nasjonale lover fra den ene siden – Israel.

Vår utenriksminister Espen Barth Eide kunne i et radio­intervju og via en NTB-melding meddele at han er «bekymret» over eskaleringen han nå ser i Midtøsten, og ber om en umiddelbar «våpen­stillstand». Bruken av ordet «bekymret» som både hans forgjenger Anniken Huitfeldt og tidligere UMIN Ine Eriksen Søreide benyttet hyppig, ser ut til å ha blitt det hotteste i norske diplomatiske uttalelser. Men det er et veldig bekvemt ord å benytte, da det sier absolutt ingenting om ditt ståsted i konflikten. Med andre ord svada, og ingen kan i ettertid sette deg til veggs på din uttalelse. (Og det er jo selvfølgelig på bakgrunn av slike «genistreker» det er lukrativt å være i pr-rådgiver­bransjen.)

Videre sier Barth Eide: – Det som haster aller mest, er å få et opphold i krigen så ikke fler blir drept og for å kunne hjelpe dem som er rammet… Vi har kontakt med alle parter og land som kan legge press for å få til en våpen­stillstand. Vi har vært svært tydelige ovenfor Israel at de har rett til selvforsvar, men at det må skje i tråd med reglene i krigens folkerett, humanitær­retten. Det må være et forhold mellom de politiske målene som vil oppnås og den makten som brukes (NTB).

Dette «late som» om man er endel av det store spillet og har noen som helst innflytelse i den store sammenhengen, blir bare patetisk. Vår støtte til resolusjonen fremmet i FN av Jordan og avvist av USA, forteller bare at vi er i ferd med å ende på feil side av historien. At vi ikke våger å belyse offentlige bygg med det israelske flagget som en støtte­erklæring etter terroren, slik byer og land som er Israels venner gjorde, er en feig handling. I Israel ble stemme­givningen i FN diskutert under en tv-sending hvor blant annet Norges stemme ble kommentert. Og man bare trekker på skuldrene, på samme måte som om man diskuterer «Oslo-avtalene». Ting som ikke betyr noe i den store sammenhengen.

Pekefingeren rettes hele tiden mot Israel. Ja, Israel er den sterkeste militært sett, men også den eneste nasjonen som er involvert. Dette er ikke en krig i mellom nasjoner. Dette er en eksistensiell krig mot et terrorvelde som ønsker deg utryddet og kaste deg på havet. From the river to the sea er ikke tomme fraser, men et reelt mål. Og logo og bannere til Hamas og alle pro-palestinske organisasjoner har ikke hele Israel inntegnet fordi man har snublet litt i geografi­kunnskapene, men fordi en rett og slett ønsker den demokratiske staten Israel erstattet med enda en dysfunksjonell arabisk stat.

Man er allerede i ferd med å glemme hva som startet dette: en massakre initiert av en terror­organisasjon mot sivile kvinner, barn og unge mennesker. Hvor terroristene dopet på captagon dehumaniserte sine ofre ved å voldta unge kvinner på likene av sine venner, mødre i påsyn av sine barn og ved å brenne foreldre og barn levende og sammenbundet. Dette er et barbari forbi de grusomheter IS sto for på det verste, og som hele den vestlige verden var enige om at måtte stoppes. Gjerningene ble filmet og sendt live til diverse arabiske sosiale mediekanaler, så alle påstander om at disse barbariske grusomhetene ikke er bekreftet faller på sin egen urimelighet.

En samtale mellom en terrorist som ringer fra en drept israelsk kvinnes telefon og hans familie, gjengitt i Jerusalem Post lyder slik:

TERRORIST: Hello dad. Dad I am inside Mefalsim. Open your WhatsApp right now, and see all the killed. Look at how many I killed with my own hands, your son killed Jews.

FATHER: Allahu Akhbar, Allahu Akhbar. May God protect you.

TERRORIST: This is inside Mefalsim, father. I am talking to you from the phone of a Jew, I killed her and her husband, I killed ten with my own hands.

FATHER: Allahu Akhbar.

TERRORIST: Open your phone and see how many I killed, father. Open your phone, I am calling you on WhatsApp.

FATHER: Crying (unintelligible).

TERRORIST: I am in Meflasim, father. I killed ten. Ten! Ten with my own bare hands. Their blood is on my hands, let me talk to Mom.

MOTHER: Oh, my son, may God protect you.

TERRORIST: I killed ten all by myself, mother.

FATHER: May God bring you home safely.

TERRORIST: Father, go back to WhatsApp! I want to call you live from Mefalsim.

MOTHER: I wish I was there with you.

TERRORIST: Mother, your son is a hero. I was the first to enter under the guidance and with the help of Allah. Father, lift your head, lift your head. (Talking to terrorists on the scene: Kill! Kill! Kill! Kill them! Inside, inside, into the city.)

BROTHER: Mahmoud, Mahmoud. Come back [to Gaza], that’s enough, return.

TERRORIST: Return? There is no return, it is victory or martyrdom. My mother gave birth to me for Islam, Alaa. Are you serious, how will I return? Look at WhatsApp, look at your phone, look at all the killed.

Når sannheten om hva som har funnet sted åpenbarer seg, nytter det ikke lenger å si vi visste ikke, vi forsto ikke (og dette er bare et eksempel blant mange).

Når man nå ser hvordan den samlede israelske regjeringen under Netanyahu (Bibi), Gantz og Gallant samarbeider på tvers av tidligere politiske uenigheter og fremstår samlet, forstår man både at dette er ytterste alvor. Når Bibi bruker retorikk som «vår andre frigjørings­krig», er det dårlig nytt for Hamas.

Videre sier han:

«Vi er bare ved begynnelsen av veien videre. Krigen vil bli både hard og lang, men vi er forberedt. Dette er vår andre frigjørings­krig. Dette er vårt oppdrag og sammen vil vi seire. Våre partnere forstår at dersom Israel ikke vinner, vil de bli de neste. Mange mennesker verden rundt forstår at Israel ikke bare kjemper sin egen krig, men en krig for hele menneske­heten. En krig for menneskelighet kontra barbari.»

Lojale vestlige ledere av «betydning» har alle reist til Israel for samtaler og for å vise sin støtte. Disse landene har samtidig tøylet sin egen presse i fordømmelser av de tiltak som må gjennomføres for å få ro i regionen. Vår egen utenriks­minister reiste til Kairo for å tekkes sine venner der. Tsjekkia har nå uttalt at nasjoner nå må begynne å melde seg ut av FN etter de siste latterlige resolusjons utspillene derfra.

Jeg uttalte tidlig i en kommentar den 7. oktober at jeg konkluderte med at Hamas denne gangen hadde gått for langt. Hamas har i sitt samarbeid med Islamic Jihad og Iran planlagt denne operasjonen over lang tid (det sies i hvert fall over et år). Dette betyr at de både må ha diskutert mulige reaksjons­mønstre fra Israel og hvordan de skal utnytte sin egen befolkning for å skaffe sympati fra sine tilhengere verden over. Det vil si at en bevisst velger å ofre egne innbyggere for saken. Og de må selvfølgelig ha konkludert med at denne operasjonen ikke ville kunne pågå og lykkes over tid, og at payback ville bli resolutt og voldsom.

Hamas er ansvarlig for alle liv som har gått tapt i Israel og går tapt på Gaza, ikke Israel.

Enhver påstand i norske medier om israelske folke­retts­brudd og krigs­forbrytelser og ensidige krav til Israel er Hamas-propaganda. Og påstander uten rot i virkelig­heten om Gaza som «fengsel» og blokade av hjelpe­sendinger faller på sin egen urimelighet. Dette er ingen krig mellom nasjoner. Dette er en militær­operasjon for å eliminere en eksistensiell trussel mot sin egen og den vestlige verdens eksistens. Du lar ikke fienden få etterforsyne i ro og mak.

Og ingen vestlige land i sin krig mot terror har opptrådt så humant mot sivile som Israel, som varsler sivil­befolkningen om at de bør evakuere og hvordan! De samme medier behandler samtidig Hamas som noe som ikke er ansvarlig for egne handlinger. Noe som faktisk blir å regne som de lave forventningers rasisme. Ikke rapporterer de at Hamas hindrer sivile fra å evakuere. Ei heller at sju medarbeidere på Shifa-sykehuset på Gaza ble drept av Hamas under mistanke om at de samarbeidet med Israel.

Maskefallet er komplett, og Norge falt dessverre ut på feil side av historien denne gang!

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!