Virket sjanseløs: Mike Pence trekker seg fra presidentvalgkampen

USAs tidligere visepresident Mike Pence. Foto: AP Photo/John Locher

Nok en republikaner gir seg i kampen om å bli partiets neste presidentkandidat. USAs tidligere visepresident Mike Pence har valgt å trekke seg.

Det begynner å nærme seg nominasjonen av Republikanernes presidentkandidat til valget i 2024. Dermed må også hver og en av de som til nå har vist interesse for å stille, ta et oppgjør med sine egne sjanser til å komme noen vei i denne kampen.

Tidligere visepresident Mike Pence har nå valgt å trekke seg, etter tidlig å ha gått høyt ut med sin ambisjon om å bli USAs neste president.

NTB-AP melder om saken.

– Etter mange bønner og overveielser har jeg besluttet å innstille min presidentvalgkamp fra og med i dag, sa Pence til deltakerne på Republican Jewish Coalitions konferanse i Las Vegas lørdag.

Pence var visepresident under Donald Trump, forholdet mellom de to ble etter hvert lite hjertelig.

Pence meldte seg i juni formelt på i kampen om å bli Republikanernes kandidat i presidentvalget neste år.

Han har imidlertid ikke fått medvind på meningsmålingene, og få har trodd han har noen reell mulighet til å bli partiets kandidat.

Det er Donald Trump som har en soleklar ledelse over alle sine republikanske utfordrere. Det å utfordre Trump som partiets kandidat, virker å være en svært tung vei å gå.

Å gå opp mot Trump i nominasjonskampen kan derfor fort innebære å svi av mye penger til ingen nytte.

– Vi visste fra start at dette kom til å bli en kamp i motbakke, men jeg angrer ikke på noe, sa Pence da han trakk seg.

Mange mener Pence mangler den personlige utstråling og det medietekke man gjerne forbinder med en person som kan gå til topps i en tøff og lang amerikansk valgkamp. Det har han og hans rådgivere trolig også innsett.

Mellom barken og veden

Historiker Hans Olav Lahlum er ikke overrasket over nyheten.

– Pence falt mellom to stoler. I den ene enden er det de som mener han har vært for lojal mot Donald Trump i sin rolle som visepresident gjennom fire år. På den andre siden har du Trumps støttespillere som mener han har vært illojal og ikke ønsket Trump som president igjen på nytt, sier Lahlum til NTB.

Før han ble visepresident, var Pence guvernør i Indiana og kongressrepresentant i flere år. Han er ansett som tydelig konservativ, ikke minst i verdispørsmål.

Siden valget i 2020 og all uroen omkring det, har Pence forsøkt å distansere seg fra ekspresident Trump.

Han har blant annet sagt at Trump «satte ham og familien i fare» i forbindelse med hendelsene ved Kongressen 6. januar 2021. Dette utspillet har vakt sinne i store deler av den republikanske velgerbasen, man mener han dolker Trump i ryggen.

Har trolig liten betydning

Pence har likevel fortsatt å forsvare mye av Trumps politikk, en politikk han selv var med på fronte som visepresident.

Men han har forsøkt å fremstille seg selv som et mer konsensusorientert alternativ. I tillegg har han forsøkt å appellere mer direkte til evangeliske kristne, og har besøkt en rekke store kirker rundt om i USA.

Det har ikke sett ut som noen seiersresept, oppslutningen har uteblitt i alle målinger.

Lahlum synes det er interessant å se at Pence trakk seg såpass tidlig i valgkampen.

– Det kan gjøre det litt lettere å samle seg om en motkandidat mot den tidligere presidenten, men alt i alt tror jeg det har liten betydning for hvem som blir Republikanernes presidentkandidat.

Det er per i dag vanskelig å se noen kandidat på republikansk side som er noen reell utfordrer til Trump.

Men på den annen side har man sett at saker og ting kan endres raskt i amerikansk politikk.

Eksempelvis var ikke Trump det heteste navnet hos Republikanerne på dette tidspunktet høsten 2015, da han endte opp med å bli valgt til president året etter. Da var det først mye snakk om Jed Bush.

Heller ikke Biden var favoritt hos Demokratene på dette tidspunkt høsten 2019, da han endte opp med å bli valgt høsten 2020. Da var det først mye snakk om Bernie Sanders og Elizabeth Warren.

Ny bok fra Document: Bestill i dag!

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!