Fortegnelsen over hvordan FNs medlemsland stilte seg til resolusjonen om en våpenhvile i Gaza som unnlot å nevne Hamas, gir også en viss oversikt over det geopolitiske bildet i øyeblikket. Det er knapt noen medier som gjengir de komplette listene, men i en så sivilisasjonskritisk avstemning bør det gjøres for the record.
Særlig interessant er det hvordan de europeiske landene fordeler seg blant dem som stemte mot resolusjonen, som avstod fra å stemme, og som stemte for. Dette gjenspeiler en dyp splittelse i vår verdensdel.
Sammen med USA og Israel, stemte fire av de minst woke EU-landene (Kroatia, Tsjekkia, Ungarn og Østerrike) mot resolusjonen, foruten to latinamerikanske land og flere øystater i Stillehavet:
Fiji, Guatemala, Israel, Kroatia, Marshalløyene, Mikronesia, Nauru, Papua Ny-Guinea, Paraguay, Tonga, Tsjekkia, Ungarn, USA, og Østerrike.
Nære allierte av USA som Storbritannia, Australia og Canada avstod fra å stemme, det gjorde også India, Japan og en rekke EU-land, som Polen, Tyskland, Italia, Nederland, Sverige, Danmark, Finland og de tre baltiske statene (om vi tar med Island samtlige nordeuropeiske stater unntatt Norge):
Albania, Australia, Bulgaria, Canada, Danmark, Estland, Etiopia, Filippinene, Finland, Georgia, Haiti, Hellas, Island, India, Irak, Italia, Japan, Kamerun, Kapp Verde, Kiribati, Kypros, Latvia, Litauen, Moldova, Monaco, Nederland, Nord-Makedonia, Palau, Panama, Polen, Romania, San Marino, Serbia, Slovakia, Sverige, Sør-Korea, Sør-Sudan, Tunisia, Tuvalu, Tyskland, Storbritannia, Ukraina, Uruguay, Vanuatu, og Zambia.
Flesteparten av FNs medlemsland stemte imidlertid for resolusjonen, herunder viktige antivestlige stormakter som Kina og Russland og deres allierte Belarus, Iran og Nord-Korea samt BRICS-landene Brasil og Sør-Afrika.
De aller fleste muslimske land og land i Afrika og Latin-Amerika gjorde det samme – og det er altså i dette selskapet vi finner vårt eget land sammen med europeiske land som Frankrike, Spania, Portugal, Belgia og Sveits.
Afghanistan, Algerie, Andorra, Angola, Antigua og Barbuda, Argentina, Armenia, Aserbajdsjan, Bahamas, Bahrain, Bangladesh, Barbados, Belarus, Belgia, Bhutan, Bolivia, Bosnia-Hercegovina, Botswana, Brasil, Brunei, Chile, Colombia, Costa Rica, Cuba, Djibouti, Dominica, Dominikanske republikk, Ecuador, Egypt, Ekvatorial-Guinea, Emiratene, Elfenbenskysten, El Salvador, Eritrea, Frankrike, Gabon, Gambia, Ghana, Grenada, Guinea, Guinea-Bissau, Guyana, Honduras, Indonesia, Iran, Irland, Jordan, Kasakhstan, Kenya, Kina, Kirgisistan, Komorene, Kongo, Kuwait, Laos, Libanon, Lesotho, Libya, Liechtenstein, Luxembourg, Madagaskar, Malawi, Malaysia, Maldivene, Mali, Malta, Marokko, Mauretania, Mauritius, Mexico, Mongolia, Montenegro, Mosambik, Myanmar, Namibia, Nepal, New Zealand, Nicaragua, Niger, Nigeria, Nord-Korea, Norge, Oman, Pakistan, Peru, Portugal, Qatar, Russland, Saint Kitt og Nevis, Saint Lucia, Saint Vincent og Grenadinene, Saudi-Arabia, Senegal, Sentralafrikanske republikk, Sierra Leone, Singapore, Slovenia, Solomonøyene, Somalia, Sør-Afrika, Spania, Sri Lanka, Sudan, Surinam, Sveits, Syria, Tadsjikistan, Thailand, Tsjad, Trinidad og Tobago, Tyrkia, Uganda, Tanzania, Usbekistan, Vietnam, Jemen, Zimbabwe, og Øst-Timor.
At Frankrike og Belgia med sine store og truende muslimske befolkninger stemmer mot Israel, eller at Spania og Portugal med sine sosialistregjeringer gjør det, er kanskje ikke så overraskende.
Og vår egen regjering er altså uhelbredelig filopalestinsk selv når deres venner er blitt islamo-nazister. Sveits er merkeligere.
Mange presumptivt vestlige land tar altså stilling mot den frie verden. Velg med omhu hvor du drar på ferie.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.