Klimautvalget vil ha en plan for nedfasing av oljen, så raskt som mulig. De får støtte fra Venstre og SV. Men de får ikke støtte hverken av Arbeiderpartiet eller Senterpartiet.

For to år siden satte Solberg-regjeringen  ned et uavhengig utvalg som skulle se hvordan Norge  kunne oppnå målet om å komme nær nullutslipp innen 2050. Nå er rapporten på bordet, og en av anbefalingene er at regjeringen stanser leting etter mer olje i nye områder, og ikke lener seg på kvotekjøp eller fangst og lagring av CO₂ for å nå såkalte lovfestede klimamål.

– Vi bør ikke bygge ut mer i nye områder, sier utvalgets leder Martin Skancke til E24.

Utvalget kommer med blere anbefalingen, her er noen av dem:

• å utarbeide en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet som legges frem for Stortinget så raskt som mulig.
• at det ikke gis ytterligere tillatelser til leting og utvinning av olje og gass inntil en slik strategi er ferdigstilt.
• permanent stopp i letevirksomhet uten direkte tilknytning til eksisterende infrastruktur, og at det ikke besluttes bygging av ny infrastruktur som binder Norge til utslipp frem mot og forbi 2050.

Den ferske klima- og miljøministeren er ikke ukjent for råd om å utarbeide en sluttfase for norsk petroleumsvirksomhet.

– Politikken i Norge er veldig tydelig på at olje og gass er noe som skal fases ut, sier Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Og at det som skal være igjen de neste tiårene må ha så lave utslipp som mulig. Vi må lage gode, konkrete strategier for å bidra til å legge godt til rette for det.

Men samtidig ønsker Ap å videreutvikle norsk sokkel.

– Nei. Også i en verden som skal fase ut fossile energikilder så er det rom for å utvikle norsk sokkel.

Eriksen peker på andre klimatiltak, som hydrogen, karbonfangst og -lagring samt havvind. I tillegg peker han på at Europa vil trenge energi produsert på norsk soller i mange år fremover, og at det er opp til olje- og energiministeren og regjeringen å lage en plan for sluttfasen på sokkelen.

– Min jobb er å sørge for at vi kommer i mål med våre forpliktelser.

Aps regjeringspartner Sp er også kritiske til forslagene til regjeringens klimautvalg for å nå klimamålene innen 2030, særlig de som retter seg mot oljebransjen og jordbruket.

– Vi skal ha med oss folk og omstille næringene våre gjennom utvikling, ikke nedlegging. Da må vi ha en jordnær tilnærming som ivaretar sosial og geografisk fordeling, sier Gro-Anita Mykjåland, klima- og miljøpolitisk talsperson for Senterpartiet til NTB.

Mykjåland sier samtidig at dagens rapport er viktig for å få til en god plan mot 2050.

Åpning for Tajik?

Spørsmålet er om klimatiltakene er i ferd med å miste sin glans etter energipriskrise, inflasjon, massive kostnader, mye kritikk og fallende oppslutning for begge regjeringspartiene.

Men hvis velgerne til Ap fortsatt er opptatt av klimaspørsmålet, så kan dette åpne for et økende press for å slippe Hadia Tajik inn i varmen igjen. Hun var jo en fremtidig partilederkandidat før hennes svindel med pendlerboligen stanset hennes karriere midlertidig.

Nylig kom hun med et utspill som krevde kraftig skjerpng av klimapolitikken. I bokform foreslo blant annet en helt ny handlingsregel for kutt i utslippene, og at Stortinget aldri bør vedta en oljeskattepakke igjen.

Hadia Tajik vil ha kraftig skjerping i klimapolitikken

Frp helt uenige i klimautvalgets konklusjon om sluttplan for oljeleting.

– Vi er helt uenige med utvalgets konklusjon vedrørende utfasing av norsk oljeproduksjon. Vi må ha økt produksjon av olje og gass på norsk sokkel, ikke mindre, sier stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) til NTB.

Halleland peker på den geopolitiske situasjonen, som krever at Norge har en stabil og sikker produksjon av olje og gass, for å unngå å bli avhengige av autoritære regimer.

– Vi er også avhengig av mer olje og gassproduksjon i utviklingen av nye energikilder, slik som blått hydrogen, legger han til.

I regjeringen kan det hende at noen har regnet på det, og oppdaget at alt av såkalt grønn industri, som elektrifisering av sokkelen, Melkøya og havvindprosjekter som droppes i flere land og uten massive subsidier så langt har vært et pengesluk ikke kan brødfø en befolkning som mister sin viktigste inntekt som holder staten oppegående.

Klimautvalget for dog støtte av Venstre og SV, og de får også ros av Naturvernforbundet.

Offshore Norge, norsk sokkels interesseorganisasjon, er kritiske.

– Vi vet det vil være behov for olje og gass fram mot 2050. Europa vil etterspørre mye hydrogen, inkludert blått hydrogen og naturgass. Skal vi greie å levere det, er vi helt avhengig av å finne nye ressurser og da må vi fortsette å lete, sier direktør Hildegunn T. Blindheim i Offshore Norge til NTB.

Alle som er nevnt her er veldig opptatte av å kutte i utslippene. Uenigheten dreier seg derfor mest om det å kutte i peroleumsvirksomheten er det klokeste klimatiltaket totalt sett.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!