Arbeiderpartiets leder gjestet Fellesforbundets landsmøte tirsdag. Han fikk samme mottakelse som hovedpersonen i Johannesevangeliets fortelling: «Han kom til sine egne, men Hans egne tok ikke imot Ham». 

Jonas Gahr Støre ble overøst med ramsalt kritikk av seg selv og partiet i mengdevis. Vestlendingen Rune Alne sa det slik:

– Fagbevegelsen er Arbeiderpartiets grunnfjell. Og de du ser her, er menigheten. Nå har du spist av grunnfjellet lenge, og nå er du også i ferd med å spise opp menigheten. Og hvis du lurer på hvilken oppslutning en sitter igjen med når grunnfjellet og menighetene forsvinner, kan du jo ringe Olaug Bollestad, sa Alne, til applaus fra landsmøtet.

Så fortsatte han ifølge VG på denne måten:

– Det er mulig det ikke er krise for deg, men for oss i fagbevegelsen er det krise fordi vår store politiske slagkraft er i ferd med å smuldre opp. Våre medlemmer og tillitsvalgte forsvinner i hopetall fra partiet. Strømpriskrise og fattigdomskrise er noen av årsakene. Partiets svar setter sinnene i kok ute blant våre medlemmer, sa Alne.

En annen mente Ap har mistet sin kontakt med arbeidsfolk. – Under din ledelse, Jonas, er Ap blitt et markedsliberalistisk parti. Det er en del av årsaken til at vi er blitt et 20-prosentparti, sa Bernhard Brunes fra Fredrikstad og lurte på om tiden kanskje er inne for å slippe nye krefter til – noen som er villige til å ta opp kampen mot markedskreftenes herjinger og sette folket først.

Kritikken mot Arbeiderpartiets politikk ga seg også utslag i landsmøtets vedtak med overveldende flertall om å melde Norge ut av ACER, EU-systemet for elkraft, og ta «et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime», som det heter i uttalelsen. 

Fellesforbundet er det største LO-forbundet, og det bør vekke bekymring både i parti- og LO-ledelsen at industriarbeidernes forbund gjør et slikt vedtak, men det påvirker åpenbart ikke regjeringen. Energiminister Terje Aasland var nemlig samme dag i Brussel for å drøfte en ytterligere integrasjon av Norge i EUs elkraftregime.

Det virker som det er noe steingalt med Ap-ledelsens politiske fingerspissfølelse. Forbrukerpolitikk har fra de første etterkrigsår stått sentralt for partiet. Nå varsles det en tverrvending: Regjeringen foreslår at det ikke lenger kan klages til Forbrukerklageutvalget med mindre en vare koster over 5000 kroner. Og det skal innføres et klagegebyr på over 1200 kroner. Tenk om regjeringen hadde foreslått at det er selgeren av en vare som skal betale gebyret?! Da ville saker flest bli løst i minnelighet, men Ap velger i stedet å verne produsenter og salgsledd – på forbrukernes bekostning.

Et utvalg la nylig frem et forslag om å lette fattigdomsbyrdene ved å øke barnetrygden og samtidig skattlegge den. Det ville ikke gi de velstående barnefamiliene noe ekstra, men være et realt håndslag til de fattige. Barne- og familieministeren svarte på regjeringens vegne at forslaget blir drøftet i en stortingsmelding som kommer i 2025!

Regjeringen bruker milliarder for ytterligere å kutte foreldrebetalingen i barnehagene. Det er en reduksjon som hovedsakelig kommer de velstående til gode, ettersom lavinntektsfamilier allerede har kraftig redusert pris. Mindre å betale for de velholdne, liten effekt for foreldre som har lite å rutte med.

Ap refset Solberg-regjeringens forslag for noen år siden om kutt i NAV-støtten til kjøp av briller til barn med særlige behov. Nå har regjeringen foreslått det samme selv.

Dette er noen ferske eksempler som lett kan forfleres. Det er en fundamental svikt i Ap’s politiske oppfattelsesevne. Partiets ledende kadre har kuttet kontakten med den virkeligheten folk flest opplever. Yrkespolitikerne lever i en politisk osteklokke.

Ap har kort og godt gjort seg ugjenkjennelig, og velgerne samler seg om rivalene.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!