Flere medier melder at liberale jøder i Vesten er i ferd med å oppdage at deres venner på venstresiden er nokså likegyldige til Hamas eksesser og overser deres terror for å kunne hylle palestinerne.

Det har utløst en selvransakelse som gjør at de dreier politisk 180 grader. Med tanke på hvor stor rolle jøder spiller i det intellektuelle liv, særlig i Amerika, er dette en oppvåkning som vil få store politiske følger.

The Times of London, the New York Times, Tablet, and the Free Press (founded by former Times editor Bari Weiss) have all, in the past week, featured pieces detailing how secular Jews in the West — generational liberals who were always supportive of myriad social justice causes championed by progressives — are shocked and repulsed by their political “allies’” dismissal of the violence inflicted on their families in Israel by despicable antisemite terrorists.

The Times of London, the New York Times, Tablet og Free Press (grunnlagt av tidligere Times-redaktør Bari Weiss) har alle i løpet av den siste uken presentert artikler som detaljerer hvordan sekulære jøder i Vesten – generasjonelle liberale som alltid støttet utallige sosiale rettferdighetsårsaker som progressiver har stått for – er sjokkerte og avstøtt av deres politiske «alliertes» avvisning av volden som er påført deres familier i Israel av avskyelige antisemittiske terrorister.

Jøder er for første gang siden Holocaust redde for hva som kan skje. De ser en villskap i demonstrasjonene som skremmer dem. Det fremkaller minner om tidligere tiders pogromer. Når og hvis de blir stående alene, må de tenke på alternativer.

Jøder er representert i skapende yrker. De er donorer til universiteter. Flere har trukket seg etter at universitetene tillot pro-palestinske aktivister å gå amok. De blir tillatt å rope «from the river to the sea, Palestine shall be free» på campus. Dette slagordet er en oppfordring til folkemord.

Aktivistene er en fortsettelse av herjingene våren og sommeren 2020, da Demokratene slapp løs BLM og Antifa. Men denne gang er det jøder som er måltavle, fordi de er jøder, uansett hvor de står i forh0ld til Israel og palestinerne.

Jøder har historisk vært aktivister i sosiale bevegelser helt siden 1800-tallet. Det er disse røttene som nå rykkes opp. Jøder ser at venstresiden har mistet sitt moralske kompass og vender seg mot dem.

Western secular Jews have long been left-wing; their culture is socially liberal, humanist, intellectual, generous, and communal, which has always led them into the arms of various left-wing parties in the countries where they live. They have historically played key roles in civil rights movements, have been some of the most prominent voices for civil liberties, and, more recently, have, by and large, been supportive of the modern iterations of left-wing social movements.

But after October 7, as every Jew in the diaspora went through collective loss, grief, and mourning, Jews watched virtually every left-wing institution and personality either dismiss or justify the atrocities performed by Hamas. They witnessed their people, their families, being raped, kidnapped, mutilated, and murdered in the most sadistic ways they could never imagine, and their left-wing “allies” lining up behind the perpetrators — because “resistance” against “colonialists” and “occupiers” is justified.

Vestlige sekulære jøder har lenge vært venstreorienterte; deres kultur er sosialt liberal, humanistisk, intellektuell, sjenerøs og fellesskapsorientert, noe som alltid har ført dem i armene på forskjellige venstreorienterte partier i landene der de bor. De har historisk spilt nøkkelroller i borgerrettighetsbevegelser, har vært noen av de mest fremtredende stemmene for sivile friheter, og i det siste har de stort sett støttet de moderne gjentakelsene av venstreorienterte sosiale bevegelser.

Men etter 7. oktober, da enhver jøde i diasporaen gjennomgikk et kollektivt tap, fortvilelse og sorg, så jødene praktisk talt hver venstreorientert institusjon og personlighet enten avfeie eller rettferdiggjøre grusomhetene utført av Hamas. De var vitne til at folket deres og deres familier ble voldtatt, kidnappet, lemlestet og myrdet på de mest grufulle og sadistiske måter, og deres venstreorienterte «allierte» stilte seg bak gjerningsmennene – fordi «motstand» mot «kolonialister» og «okkupanter» er berettiget.

Plutselig viser organisasjoner som BLM sine farger, og brikkene faller på plass for mange jøder.

American Jews watched Black Lives Matter release statements in support of Hamas — a genocidal pseudo-government with a stated purpose of murdering every Jew “from the (Jordan) river to the (Mediterranean) sea” — pledging “solidarity” with “resistance” of “57 years of settler colonialism and apartheid.”

Men verre for Biden-regimet er at Biden snakker om islamofobi og antisemittisme i samme åndedrag, og pressetalskvinne Karine Jean Pierre er mest opptatt av islamofobi. Dette kommer til å koste Demokratene stemmer. Men det later ikke til at de helt forstår hva de har tråkket ut i.

American Jews watched their political heroes, like former President Barack Obama and President Joe Biden, hurriedly withdraw their initial backing of Israel and shift it over to Gaza — lest “islamophobia” be borne out of Israeli support.

Også FNs generalsekretær Guterres var på samme vogna da han sa at 7. oktober ikke inntraff helt ut av det blå, men skyldtes 57 års okkupasjon. Det er som når Mahmoud Abbas forklarer Holocaust med at jødene var kjent som pengeutlånere.

Talsmenn som vil være antirasister, er samtidig antisemitter, og de forstår det ikke selv. Å oppdage dette har vært smertefullt for mange jøder.

Under antipatien mot Israel lurer et mer ondsinnet ønske: at Israel skal feile moralsk.

Stilt overfor spørsmålet om antisemittisme på venstresiden i fortiden, avfeide mange jøder kritikken fordi antisemittisme ikke har noen politisk ideologi. Det er sant. Men det venstreorienterte jøder innser nå, er at til tross for at antisemittisme ikke har noen politisk ideologi, har venstresiden omfavnet, rasjonalisert og mainstreamet den, mens høyresiden har marginalisert den og tar til orde for politikk for å begrense virkningene.

Dette er en erkjennelse som sitter langt inne for venstresiden i Skandinavia. De vil stritte imot.

Men Emma-Jo Morris i Breitbart peker på at det er på høyresiden individualisme og ytringsfrihet holdes i hevd.

The mainstream right abides by the values of Enlightenment: it outright rejects collectivism and identity politics; it embraces a culture of individual merit; it promotes American values of tolerance and freedom of expression and association; and perhaps most importantly, it insists on sane border policy that emphasizes discretion based on how newcomers will contribute to society and culture.

Evaluering og krav er bannlyst for dagens venstreside. De består nå bare av saker, hvorav palestinernes er den mest brennbare. De merker ikke at de har overskredet moralske grenser.

“Evil comes from a failure to think. It defies thought for as soon as thought tries to engage itself with evil and examine the premises and principles from which it originates, it is frustrated because it finds nothing there. That is the banality of evil.”

«Ondskap kommer fra en unnlatelse av å tenke. Den trosser tanken, for så snart tanken prøver å engasjere seg i ondskapen og undersøke premissene og prinsippene den stammer fra, blir den frustrert fordi den ikke finner noe der. Det er ondskapens banalitet.»

Skrev Hannah Arendt, og det passer på dagens venstreside. Hannah Arendt karakteriserte Eichmann, men nå passer det like godt på de nye religiøse nazistene i Hamas og deres følgesvenner.

https://www.breitbart.com/politics/2023/10/25/morris-liberal-secular-jews-growing-disillusioned-with-the-left/

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!