Dagen etter at Aasland (Ap) var i Brussel, hvor han deltok på en konferanse om energisamarbeidet mellom EU og Norge, ble statsråden utfordret av opposisjonen under spørretimen i Stortinget.
Norge vedtok i 2018 EUs tredje energipakke, en prosess som tok over ti år. Nå venter EU utålmodig på at Norge skal følge etter og vedta den fjerde energipakken, kalt Ren Energi. Men om det var skepsis til innføringen av forrige pakke, er motstanden mot den fjerde pakken svært tydelig. Blant annet sier regjeringspartner Sp tvert nei til å innføre de aktuelle rettsaktene i norsk lovgivning.
– Hvilke konsekvenser mener statsråden det vil ha for energisamarbeidet med Europa, og norsk forsyningssikkerhet, dersom Senterpartiet får viljen sin og regjeringen legger ned veto mot energipakken, spurte Høyres Nikolai Astrup.
– Vi holder på med en grundig gjennomgang av dette, for å få på bordet alle konsekvensene. Vi må finne ut hva som er for Norge i dette, og hva er det som ikke er for Norge. Selvråderetten og suvereniteten er viktig for oss i dette, sa Aasland blant annet, uten å gå inn på relasjonen mellom regjeringspartiene.
Marius Arion Nilsen (Frp) i energi- og miljøkomiteen fikk ordet etterpå og tok opp tråden om Ap var villig til å gi opp regjeringssamarbeidet.
– Planlegger Ap-delen av regjeringen å ofre regjeringen for å hurtigere imøtekomme EU og underlegge oss Brussel ytterligere, spurte han Aasland om.
Aasland vek på nytt unna problemstillingen om regjeringssamarbeidet med Sp, men påpekte at han ikke på noen måte hadde beklaget overfor EU at den norske godkjenningsprosessen gikk langsomt under besøket i Brussel. Ifølge Aftenposten tirsdag skal ha Aasland i sin tale ha uttalt at søken etter enkle løsninger hjemme i Norge hadde økt populariteten til nasjonalistiske og populistiske løsninger.
– Jeg sa at jeg synes omstillingen, ikke bare i Norge, men i Europa og det globale, går for seint i forhold til klimaforpliktelsene våre, sa Aasland om beklagelsen i Stortinget.
– Forklaringen til statsråden står ikke helt til troende, kommenterer Nilsen til NTB etter stortingsmøtet.
– Det virker som statsråden innerste tanker fikk utløp i Brussel i går, hvor frustrasjonen over regjeringspartner Sp og samarbeidspartiet SV fikk utløp, også kalt populistene av statsråden, sier han videre.
Mens Høyre støtter innføringen av de nye energidirektivene fra EU, har Frp et landsmøtevedtak fra 2022 på det motsatte. Det samme har også Rødt som mener den fjerde energipakken fra EU vil få konsekvenser for handlingsrommet norske politikere får til å regulere pris og eksport gjennom utenlandskablene.
– Det er forskjell på å lytte og å høre etter, sa stortingsrepresentant og medlem i energi- og miljøkomiteen for Rødt, Sofie Marhaug, til Aasland i spørretimen.
– Hvis statsråden hadde hørt etter de siste dagene, så er mange misfornøyd med den makt og myndighet vi har gitt fra oss i tredje energimarkedspakke, og verre kan det bli med den fjerde, sa Marhaug.
I sine spørsmål til Aasland trakk Marhaug også fram at man i Fellesforbundet er bekymret over det norske tilknytningen til den tredje energimarkedspakken.
Samtidig som Aasland sto i Stortinget og svarte på opposisjonens spørsmål om Norges energisamarbeid med EU, vedtok nemlig Fellesforbundets landsmøte, mot ledelsens innstilling, å melde Norge ut av energibyrået Acer.
– I dag har Fellesforbundet også vedtatt at de vil ut av Acer og tredje pakke. Det er underlig å høre Aasland svare at han liksom bryr seg om hva de mener, samtidig som at han svarer at han deler Nikolai Astrups (H) virkelighetsbeskrivelse, sier Marhaug til NTB
