Om habilitet og integritet synes å være fremmedord blant rikspolitikerne, står det trolig ikke så veldig mye bedre til i lokalpolitikken i mange av landets 356 kommuner. Dette er en historie om hvordan de lokale politiske elitene opererer og prioriterer seg selv og egne interesser på bekostning av det kommunale tjenestetilbudet for øvrig. Det er en historie om hvordan betydelige midler som tilhører fellesskapet kan unndras demokratisk kontroll for å bli brukt til dyre kulturhus og finkultur som gir lukrative styre- og komiteverv til fiffen, men som representerer en tung byrde for kommunens øvrige skattebetalere. Om noen lurer på hva alt bråket i Kristiansand skyldes, finnes en god del av svaret her.

Anstrengt økonomi

Økonomien til Kristiansand kommune er særdeles anstrengt. Kommunen går med et dundrende underskudd. Det blir på anslagsvis 200 millioner kroner i 2023. Gjelden er stor, og den vokser med rekordfart. Den nærmer seg nå 9 milliarder kroner. Bare rentekostnadene i år beløper seg til over 300 millioner kroner.

Det fører til et svekket kommunalt tjenestetilbud og redusert kvalitet på de offentlige tjenestene. Det resulterer i økte skatter og avgifter. Og det fører til redusert investeringsevne i veier og infrastruktur. Eldreomsorgen og barns skole- og oppvekstsvilkår får unngjelde. Det søkes hentet inn ved å øke den upopulære eiendomsskatten og bompengeavgiften, samtidig som kommunens gjeld stadig vokser.

Salget av kommunens aksjer i Agder Energi AS

Kristiansand eide 27,8 prosent av aksjene i Agder Energi AS og var en rik kommune både på energi og på menneskelige ressurser. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder i Kristiansand er høyere enn i landet for øvrig. Utdanningsnivået er også høyere. Skatteinntektene og kommunens økonomi burde således vært særdeles solid. Men slik er det ikke.

Politikerne vegrer seg for å innrømme det. Men forklaringen ligger åpenbar i dagen for dem som har øyne og vil se.

Den ligger i politiske feilprioriteringer av uansvarlige politikere, og en lite velfundert satsing på finkultur muliggjort ved salget av mesteparten av kommunens aksjer i Agder Energi AS i år 2000. Det ga grunnlag for etableringen av stiftelsen Cultiva, som har overtatt disposisjonsretten over en betydelig del av kommunens aktiva.

Bruk og misbruk av offentlige stiftelser

Stiftelsen Cultiva ble opprettet av politikere i Kristiansand som mente det var lurt å selge kommunens aksjer i Agder Energi og å øremerke inntektene fra salget til kulturformål. Cultiva sitter nå på en forvaltningskapital på 2,4 milliarder kroner. Den forvaltes etter stiftelsens vedtekter til kulturformål, og utbyttet disponeres av noen få utvalgte i stiftelsens styre.

Nedsalget i Agder Energi AS og etableringen av Cultiva gjorde det mulig å finansiere kulturbygget Kilden og Kunstsiloen, en ombygd kornsilo som skal huse kunstsamligen til Nicolai Tangen, vår nye oljefondssjef. Kilden kostet skattebetalerne nærmere 1,7 milliarder kroner (2011) å bygge. Kunstsiloen, med sine stadige overskridelser, ser ut til å komme på godt over 700 millioner når den er ferdig en gang til neste år.

Av disse har Kristiansand kommune betalt ca. 50 millioner direkte, og indirekte, gjennom Cultiva, 100 millioner. I tillegg kommer en overføring til Kilden i 2010 på 312 millioner gjennom Cultiva Store Kulturbygg.

Det hele har altså til nå kostet kristiansanderne nærmere en halv milliard kroner pluss det kommunen må skyte inn hvert år i driftstilskudd til Kilden, samt antakelig etter hvert også til Kunstsiloen, hvis driftsbudsjett bygger på de samme urealistiske anslagene hva angår besøksantall og billettinntekter. Kommunens driftstilskudd til Kilden for inneværende år er på 32 millioner kroner. Det vil antakelig bare øke ettersom vedlikeholdsutgiftene vil øke og ettersom Kunstsiloen etter hvert vil kreve tilsvarende.

Kristiansand kommune og skattebetalerne i Kristiansand har direkte eller indirekte via Cultiva skutt inn over en halv milliard kroner i de to byggene. Resten, altså omkring 2 milliarder kroner, er statstilskudd, dvs. bidrag fra skattebetalerne i landet for øvrig samt private bidrag.

Nicolai Tangens bidrag

Og rett skal være rett. Oljefondssjef Nicolai Tangen har bidratt med betydelige beløp, ca. 180 millioner i direkte bidrag og garantier, til byggingen av Kunstsiloen. Men det er kun disposisjonsretten til kunstsamlingen som er overført til museet. Eierskapet til kunsten ligger godt forvart i AKO Kunststiftelse, som han selv har full kontroll over gjennom nære venner og forbindelser.

Og hvis Kunstsiloen ikke følger de krav om utstilling, kuratering, forsikring, oppbevaring og katalogisering som samarbeidsavtalen stiller, kan disposisjonsretten tilbakekalles. Det er kostbare krav som vil belaste driftsbudsjettet til Kunstsiloen fremover, og som til syvende og sist, og for det meste, må betales over skatteseddelen, dvs. av Kristiansands innbyggere.

Underskuddet belaster kommunekassen

Skattebetalerne og kommunekassereren i Kristiansand kommer altså til å slite med Kilden og Kunstsiloen i årevis fremover. For forutsetningene som ble gjort når det gjelder besøkstall og billettinntekter, har som ventet, og som det ble advart mot, vist seg å være fullstendig urealistiske.

Initiativtakerne kan ikke lenger skylde på covid, og selv om å busse inn ikke-betalende skolebarn fra hele landsdelen hjelper på besøkstallene, så hjelper det lite på billettinntektene. Kilden er ikke noe overskuddsforetagende og vil heller aldri bli det. Det samme gjelder med overveiende sannsynlighet også Kunstsiloen.

En økonomisk katastrofe

Om Kristiansand kommune derimot hadde beholdt sine 27,8 % av aksjene i Agder Energi, ville kommunen mottatt hele 563,9 millioner kroner i utbytte inneværende år, i stedet for 127,4 millioner for de resterende 6,1 % av aksjene som kommunen fortsatt eier.

Et regnestykke som ble gjort på grunnlag av verdiutviklingen frem til 2006, viste et inntektstap for kommunen på mellom 1,6 og 2,4 milliarder kroner. Frem til i dag har Kristiansand kommune tapt anslagsvis 4–5 milliarder kroner i direkte inntekter i løpet av de årene som er gått etter salget.

Og hvis kommunen hadde beholdt sine aksjer i Agder Energi og latt være å bygge Kilden og Kunstsiloen, ville kommunen fortsatt hatt den halve milliarden som kommunen har måtte ut med til byggingen. Sammen med inntektene fra Agder Energi ville de i stedet kunne blitt brukt til å redusere kommunens samlede gjeldsforpliktelser. Og kommunen ville hatt et solid overskudd inneværende år, i stedet for et betydelig underskudd.

Da kunne kommunen i stedet prioritert det kommunale tjenestetilbudet, eldreomsorgen og barns skole- og oppvekstvilkår, veier og infrastruktur, i stedet for å stadig øke skatter og avgifter. Økonomisk sett har salget av aksjene i Agder Energi AS og opprettelsen av kulturstiftelsen Cultiva med andre ord vært en ren katastrofe for byens innbyggere.

Nettverk utenfor demokratisk kontroll

Vel så vesentlig som det økonomiske vanstyret er det prinsipielt betenkelige ved opprettelsen og overføringen av fellesmidler til stiftelser som Cultiva.

Det er en kjent sak at offentlige stiftelser som dette kan brukes av etablerte nettverk til å omgå demokratiske prosesser. Resultatet er at verdier som tilhører fellesskapet, blir unndratt offentlig styring og kontroll, for i stedet å tjene enkeltgruppers interesser. Dessuten kan man finansiere virksomhet som ikke ville vært mulig å realisere gjennom offentlige kanaler.

Om man ser på nettverksforbindelsene knyttet til Cultiva, er det mye som tyder på at det er nettopp slik Cultiva fungerer, som den lokale kulturfiffens forlengede arm. Det er bare å se på styresammensetningen og hvem som sitter i de ledende posisjonene.

Ansettelsen av tidligere ordfører, Kunstsilo-forkjemper og Tangen-venn Harald Furre som leder av Kilden er et eksempel. Og ansettelsen av Kirsti Mathiesen Hjemdahl, som ikke sto på søkerlisten og med få relevante kvalifikasjoner for stillingen, som daglig leder i Cultiva er et annet. Reidar Fuglestad, som ble ansatt som direktør for SKMU/Kunstsilo etter ønske fra Nicolai Tangen, er et tredje eksempel. Alle strategiske posisjoner i Cultiva, Kilden og SKMU er besatt av Tangen-nettverket.

Og filmen «Perleporten», som trakasserer den lokale næringslivslederen og Kunstsilo-motstanderen Einar Øgrey Brandsdal, og som er lagd av en lokal filmskaper og finansiert av Cultiva ved styreleder Kirsti Løken Stavrum på særdeles svake premisser i forhold til Cultivas statutter, er et fjerde eksempel. Den er også et eksempel på det giftige miljøet disse transaksjonene har ført til lokalt i kristiansandspolitikken.

Folk og røvere

Som i Noahs ark er det mange rare dyr i Dyreparken. Og som i Kardemomme by er det åpenbart forskjell på folk og røvere også i «kulturbyen» Kristiansand.

Når fiffen koser seg i Kilden og Kunstsiloen, støttet av politikere og andre utvalgte i lukrative styre- og kulturverv, og etter at det også har dryppet litt på byens stadig voksende skare av fiduskunstnere, er det faktisk mange som må spare på kardemomme til «bolledeigen», som en følge av politikernes vanstyre og ødslingen med fellesskapsverdier. Kulturfiffens sløsing med fellesskapets midler går faktisk ut over noen.

Avvikling av Cultiva

Cultiva burde derfor vært avviklet, og de 2,4 milliardene i forvaltningskapital som Cultiva sitter på, burde vært tilbakeført til kommunen. Da kunne det store underskuddet som Kristiansand kommune sliter med, vært snudd til overskudd, gjeldsbyrden kunne vært redusert og velferden til byens innbyggere blitt bedre ivaretatt.

Iht. Stiftelseslovens § 46-51 er det ikke mulig å avvikle en stiftelse unntatt hvis midlene går til det opprinnelige formålet. Det er imidlertid verken mål eller mening i at kulturlivet i Kristiansand skal dobbeltsponses med skattebetalernes penger, både gjennom Cultiva og gjennom kommunens ordinære kulturbudsjett, når de andre sektorene er hardt presset og kommunen går med store underskudd.

Skaden er allerede gjort ved salget av kommunens aksjer i Agder Energi. Men Cultivas midler tilhører fellesskapet og bør brukes til å dekke inn så mye som mulig av kommunens ordinære kulturbudsjett. Dét er det fullgod hjemmel for å gjøre. Om det er kommet inn noen voksne folk i bystyresalen etter siste kommunevalg, bør de ta tak og rydde opp i kommunens skakk-kjørte økonomi. Så får det komme i andre rekke hva kristiansandskulturens Kasper og Jesper og Jonatan synes om dét.

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!