Israel Katz. Foto: Dan Balilty / AP / NTB.

Vi befinner oss i tredje verdenskrig og fienden er radikal islam, sier Israel Katz, en av de fremste statsrådene i Benjamin Netanyahus regjering, i et ferskt intervju med Die Welt.

Gaza-krigen engasjerer folk over hele verden, og det er ikke noe rart, for dette er ikke bare vår krig selv om Israel står ved fronten, sier Katz: Krigen pågår også i Europa – i radikale felleskap, presiserer han og legger til: – Alle har lært at ekstremismen til syvende og sist kommer til uttrykk.

Israel Katz (68) har hatt en rekke sentrale ministerposter i flere regjeringer siden årtusenskiftet og har vært medlem av det israelske sikkerhetskabinettet. Han er i øyeblikket energiminister, men overtar igjen jobben som utenriksminister i januar, opplyser Die Welts reporter Paul Ronzheimer.

Katz er positivt overrasket over Tysklands reaksjon på Hamas’ grusomheter:

Die Welt: Hva er Deres oppfatning av de politiske reaksjonene i Tyskland etter terroristangrepet den 7. oktober?

Israel Katz: Jeg er sønn av Holocaust-overlevende, og derfor er alt som angår tysk-israelske relasjoner og personlige temaer, svært komplekse for meg. Jeg må su at nå som vi har lidd et naziangrep fra Hamas og andre ting som vi ikke kunne ha forestilt oss, men som jeg kjenner fra mine foreldres historie, nå som vi har hørt og sett hvordan ting har skjedd her, setter jeg stor pris på standpunktet til Tysklands regjering og flertallet av den tyske befolkningen, som identifiserer seg med oss og støtter oss. For meg er dette rørende og følelsesladet.

Hvis man ser Israels befolkning i forhold til USAs, har Hamas rammet Israel 500 ganger hardere enn 11. september 20021 rammet USA, resonnerer Katz. Det finnes knapt familier i Israel som ikke er personlig berørt av terroren i egenskap av slektninger og bekjente, men desto mer besluttsomt tar man nå sikte på å eliminere Hamas, legger han til.

På spørsmål om landet forventer militær støtte utenfra, svarer Katz at Israel alltid fører sine kriger alene, selv om det gis militær eller finansiell støtte fra andre. Og en sentral fiende denne gangen er Iran.

Iran har stedfortredere i Midtøsten: Hizbollah i Libanon, houthiene i Jemen, shiamilitsene i Irak, som naturligvis også har styrker i Syria, såvel som Hamas og Islamsk jihad i Gaza.

Men Iran har også celler i Europa, advarer Katz, og jobben deres er å eksportere den islamske revolusjonen dit.

Hvis Iran skaffer seg atomvåpen og kan true med dem, blir det umulig å handle mot disse aktørene, hevder Katz. Og derfor støttes Israel av de fleste i Vesten og verden forøvrig, mener han.

Ronzheimer konfronterer Katz med at Israel skaper vanskeligheter for vann- energiforsyningen i Gaza, og antyder at dette ikke er å bekjempe Hamas, men ramme sivilbefolkningen.

For Katz blir den tankegangen for enkel:

Det dreier seg ikke bare om at våre borgere og soldater er blitt angrepet og at vi må handle. Mer enn 200 mennesker er blitt kidnappet og bortført som gisler. Stilt overfor disse bortførste menneskene – tyskere, amerikanere og mange andre, israelere – måtte vi etablere en moralsk hensikt og et humanitært prinsipp: humanitet i bytte mot humanitet. Enhver humanitær hjelp forutsetter frigivelse av gislene. For meg er dette et moralsk imperativ. Det er derfor jeg sa det på den måten og valgte denne linjen. Vi skrudde av strømtilførselen fra Israel, vannet fra Israel og drivstofftilførselen til Gaza for å presse frem en frigivelse av gislene.

Hvis USA vil gi humanitær hjelp, er det i orden – vi har ingen interesse av å la befolkningen i Gaza sulte og lide, fortsetter Katz.

Men befolkningen kan ikke flykte. Grensene er stengt.

Saken er helt klar: Vi ville foretrekke at Egypts president Al-Sisi ville åpne grenseovergangn i Rafah og la dem være i Sinai så lenge som mulig. Han er ikke enig, og det aksepterer vi. Vi har en fredsavtale, og det er derfor vi aksepterer beslutningen hans.

Sør i Gaza er det ikke desto mindre trygt, sier Katz: ingen bomber, men mat, vann, medisiner og alt annet. Det er derfor Hamas prøver å hindre folk i å dra dit, for da kan de ikke lenger brukes som menneskelige skjold, fastslår han.

Katz har ikke høye tanker om FN:

Når FNs generalsekretær kommer til grenseovergangen ved Rafah og ikke snakker om gislene, er det et hykleri uten like. Til forskjell fra Tyskland og andre stater som har tatt stilling og støttet Israels rett til selvforsvar, har FNs generalsekretær ennå ikke gjort det.

Ronzheimer lurer på om det egentlig blir noe av invasjonen av Gaza.

Ja, den begynner på det tidspunktet og på den måten vi finner riktig. Størstedelen av den frie verden vil at Israel knuser Hamas, for dette er også deres krig, Tysklands krig, Englands, Frankrikes – alles, også USAs og mange andre lands.

Katz gjør gode miner til Joe Bidens slette spill, der han advarte Israel mot ikke å gjøre «de samme tabbene som USA gjorde etter 11. september».

Det er mange forskjeller mellom USA og Israel, sier Katz: USAs fiender var langt unna, våre fiender står utenfor vinduet.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!