Forsvarskommisjonen ville ha tettere bånd til EU i sikkerhetspolitikken. Men flertallet på Stortinget sier nei. Venstreleder Guri Melby er skuffet, og mener vi må ha flere bein å stå på enn Nato.

Russlands angrep på Ukraina i februar i fjor endret sikkerhetsbildet i Europa. Mange land måtte tenke nytt, som Sverige og Finland. De søkte begge medlemskap i Nato tre måneder etter invasjonen. 1. juni sa danskene ja i en folkeavstemning om å delta i EUs forsvarssamarbeid.

I Norge har det ikke skjedd noen endringer. Guri Melby etterlyser norsk politisk handlekraft.

– Våre naboland har tatt store grep som følge av en ny sikkerhetspolitisk situasjon. I Norge skjer det ingenting. Her hersker det en vente-og-se-holdning, og ingen tegn til politisk lederskap eller vilje til å tenke nytt, sier hun til Aftenposten.

Tredje gang lyktes det, danskene stemte ja til forsvarssamarbeid i EU

Norge er allerede knyttet til EU, særlig gjennom EØS-avtalen. Siden 2019 har man hatt samtaler om å knytte seg til EUs forsvarssamarbeid, og Venstre har argumentert for et skikkelig samarbeid om sikkerhet. Forsvarskommisjonens flertall gikk i vår også inn for et nærmere sikkerhetsmessig samarbeid med EU.

Venstre fremmet et lignende forslag i fjor, men fikk ikke støtte av noen andre partier. Nå skal et nytt forslag, basert på Forsvarskommisjonens forslag, opp i Stortinget i november. Denne gangen får Venstre støtte av Høyre og MDG, men det blir ikke flertall i Stortinget.

Melby er skuffet over at Stortinget ikke endrer politikk, siden sikkerhetsbildet i Europa er såpass endret etter invasjonen i Ukraina.

– Enda tydeligere enn tidligere viser dette at Europa må stå sammen. Vi i Europa må være i stand til å løse våre egne konflikter. Vi kan ikke bare lene oss på USA.

Nato er viktig, men etter 24. februar 2022 dreier sikkerhet seg ikke bare om militær aktivitet, mener hun.

– Innen områder som energi, forsyningssikkerhet og sanksjonspolitikk har faktisk EU mer relevante verktøy for å holde oss trygge enn det Nato har. Derfor er det så viktig at vi må være med.

Det gjelder:

• Cybersikkerhet og det digitale.
• Det ytre rom.
• Innsats mot påvirkningsoperasjoner.
• Forsyningssikkerhet.
• Forskning og utvikling på forsvarsområdet.

Nato driver også med aktiviteter innenfor disse feltene, men prioriterer det militære samarbeidet. Venstre mener EUs betydning for europeisk og global sikkerhet vil vokse. Norge bør delta, mener Melby.

• Norge har ikke noe å tjene på alenegang i Norden. Finland, Danmark og Sverige er alle EU-land og alle snart i Nato.
• Forpliktende samarbeid med EU om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk vil knytte oss enda tettere til våre allierte.

I tillegg vil Norge ha flere bein å stå på sikkerhetsmessig, og et samarbeid med EU vil styrke demokratisk samhold i møte med autoritære regimer.

Høyres forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes, mener også at EUs betydning vokser. Norge har liten påvirkning.

– Det er en ulempe at deler av sikkerhets- og forsvarspolitikken som angår oss og kan påvirke oss, drøftes og besluttes på arenaer i EU der vi ikke er til stede, sier Elvenes.

Men det er motstand i Ap og Sp. SV er skeptiske til EUs ambisjoner og intensjoner. Også FrP sier nei til Venstres forslag.

– Jeg er skeptisk. Det kan forringe samarbeidet i Nato, sa Christian Tybring-Gjedde til Aftenposten før sommeren.

EU sliter allerede med å sikre sine egne grenser, så mange vil nok spørre seg hvordan de skal kunne bistå andre land. Dog er EU dyktige til å samarbeide når det gjelder innføringen av utslippskrav knyttet til klimaendringer, og de har også inngått en asylpakt som betyr at migranter skal fordeles utover hele EU, med bøter for land som nekter å ta imot migranter fra ikke-vestlige land.

Dog er det en del land i Sentral-Europa som sier blankt nei, som Ungarn og Polen. Holdningen til Polen kan dog endres etter at Donald Tusk og hans allierte fikk nok stemmer til å danne ny regjering.

Les også:

Polen og Ungarn truer med å blokkere EUs asylpakt

Kjøp billetter her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!