Christian Skaug 
Inngangen til Utenriksdepartementet i Oslo, som skulle ha ivaretatt norske interesser i utlandet, men i stedet ivaretar utenlandske interesser i Norge. Foto: Formodentlig Leifern / cc by-sa 3.0 / Wikimedia Commons.
Blant «nordmennene» som for tiden sitter fast i Gaza, er en familie med så sterk tilknytning til det palestinske området at de norskfødte barna bor der, viser en fersk TV 2-reportasje. Nå hadde far, som kom til Norge som flyktning (jaha?), dratt på besøk til moren, kona og barna.
Offentligheten vet naturligvis lite om de drøyt hundre norske statsborgerne som befinner seg i Gaza og gjerne skulle dratt vekk derfra, men som norske utenriksmyndigheter i øyeblikket ikke kan hjelpe.
Men den som tenker selv, forstår jo at de aller færreste som ikke har tette bånd til Gaza, har noe ønske om å dra dit. Ikke så mye på grunn av vold eller fattigdom, for i fravær av krigshandlinger er ikke det palestinske området nødvendigvis noe farligere enn deler av Sverige, og den gjennomsnittlige levestandarden på Gaza-stripen er bedre enn i Egypt, Syria, Pakistan, Indonesia og flere andre folkerike muslimske land.
Ikke desto mindre ville atmosfæren, dagliglivet, sedvanene, macho-kulturen, hijabhavet, jødehatet – nesten alt – i Gaza virke ekstremt fremmedgjørende på de fleste nordmenn, altså personer med dype slektsrøtter i Norge.
Den «norske» familien TV 2 lar oss bli litt kjent med, har da også de dype røttene i Midtøsten. Mohamed Modi, som bor og normalt jobber i Bergen, har sin syke og bevegelseshemmede mor der. Kona – også hun korrekt islamsk antrukket – fikk ikke jobb i Norge, og flyttet med de tre barna til Gaza, der hun jobber ved et universitet.
Mohamed Modi kom selv til Norge som flyktning i 2008. Men fra hvor? Fra Gaza? Det får vi ikke vite av TV 2, som kanskje synes det er høfligst ikke å spørre også. For Hamas styrte Gaza i 2008 og styrer Gaza nå, så hva ville gjøre det trygt for ham der nå?
Vi kan ikke vite, og det kan heller ikke norske utlendingsmyndigheter.
Saken er uansett at Mohamed Modis familie er hjemme i Gaza. At de har et ankerfeste til Norge, er utvilsomt komfortabelt. Man kommer langt med en jafs av en norsk månedslønn der.
Så hvorfor skal norske utenriksmyndigheter anstrenge seg for å hente mennesker som er hjemme i Gaza – og som oppholder seg der frivillig, til tross for at det frarådres å dra dit – til Norge?
Hvor langt skal Norge strekke seg for mennesker som er hjemme i Gaza, og som kanskje er kommet til Norge på falske premisser og skaffet seg et slags bekvemmelighetsflagg?
TV 2 får inn flere stikk mot Israel også – skulle du ha sett:
Nå kommer de seg ikke hjem igjen, og er livredde for at eskaleringen til Israel skal gjøre situasjonen verre.
Riktignok hadde Hamas angrepet, og ordet som skildrer angrepet best, er altså «overraskende»:
Forrige helg, lørdag 7. oktober, gikk Hamas til et overraskende angrep mot Israel fra flere kanter. Israel svarte kort tid etter, og siden da har bombardementet mot Gaza nærmest ikke stoppet.
De må være noen voldelige mennesker, disse israelerne. Men man holder ikke regnskap over deres tap av menneskeliv:
Begge sider melder om massive tap av sivile liv. På Gaza-stripen har over 2000 personer blitt drept i israelske angrep.
Ikke et vondt ord om Hamas. Nevnte jeg at Israel er skurken?
Nå venter man at Israel skal sette i gang en massiv motoffensiv mot Gaza – fra vann, land, og luften. Akkurat når det skjer, vet ingen.
Mohamed Modis familie bor i den nordlige delen av Gaza, og lever således en mer kummerlig tilværelse enn normalt fordi de har måttet evakuere sørover.
– Vi er 35 stykker i en leilighet: meg, hele familien min og litt flere. Mat og drikke er vi snart tomme for. Det er veldig vanskelig, og ingen kan hjelpe oss, fortsetter han.
Likevel var det altså i et område som styres av en terrororganisasjon som drømmer om å utslette nabolandet, at familien ville bo. Dette er mennesker som har sitt hjerte i Midtøsten. Da er det kanskje der de bør være.
