Med Espen Barth Eide som ny utenriksminister – eller «umin», som det heter i departementets egen sjargong – har Norge fått en Davos-agent til å bestyre utenrikspolitikken.

Barth Eide trådte ut av norsk politikk da Stoltenberg-regimet fikk fyken for ti år siden. Da fikk han jobb i World Economic Forum i Davos. Barth Eide vendte hjem etter fire år på agentskole i Sveits og ble innvalgt på Stortinget i 2017. Foran valget i 2023 var ikke navnet hans med på førsteutkastet fra nominasjonskomitéen i Oslo Arbeiderparti. Komitéen var innforstått med hvor upopulær Barth Eide var, men «noen snakket sammen» i Ap, og så ble han nominert på sikker plass og innvalgt for en ny periode.

World Economic Forum er for globalistene hva Mekka er for muslimene. Hver etterjulsvinter setter de globale økonomiske elitene seg stevne i den en gang så kjente skøytebyen under Alpene. Da er det lovsang for grenseløs internasjonalisering og forbønn for at internasjonale organer som ingen har valgt, skal sjalte ut nasjonalstaten og deres folkevalgte styresett. Dette er 300 års demokratisk utvikling i den siviliserte verden satt i revers.

Espen Barth Eides oppdrag som global evangelist har vi sett utfolde seg i to år som klima- og miljøminister. Nå får han det overordnede ansvaret for hele det utenrikspolitiske feltet. Anniken Huitfeldt la bånd på sin globale tilnærming ved blant annet å betone betydningen av nordområdene og samarbeidet mellom nasjonene som grenser til Arktis. Nå blir det globalisert tenkning med få motforestillinger over hele fjøla.

Anniken Huitfeldt går ikke over i historien som noen stor og nyskapende utenriksminister. Hun ble ingen Halvard Lange, Knut Frydenlund eller Johan Jørgen Holst, men gjorde gagns arbeid ut fra de politiske forutsetningene og de kortene hun hadde å spille med. 

Det er indrepolitiske forhold som gjør at utenriksministeren avløses. En statsminister under press fra alle kanter ble tvunget til å gjøre botsøvelser. Den første som burde skiftes ut, er statsministeren selv, men få i partiet har mot til å henge bjella på katten. 

Ved å gi Huitfeldt sparken, står Støre og partiet sterkere i kritikken av Erna Solberg for ikke å ha fulgt med ektemannens aksjespekulasjoner. Huitfeldts mann gjorde jo det samme – om enn i mindre målestokk. Nå har ikke Ap lenger bånd på seg i dette spørsmålet.

Byttet av fiskeriminister betyr kanskje en styrking av regjeringen. Bjørnar Skjæran har vært et politisk gjesp. Før valget i 2021 var løftet om omfordeling av fiskekvoter mellom ulike fartøygrupper en vinnersak blant folk ved kysten. Nå er det gått to år siden regjeringsskiftet, og en bebudet stortingsmelding om kvotefordeling er fortsatt bare en forespeiling. Fiskeriminister Cecilie Myrseth er utdannet psykolog, og dét er kanskje en kompetanse som kan komme godt med i fiskeripolitikken.

Flyttingen av parti-nestleder Tonje Brenna til Arbeidsdepartementet er et klokt trekk av Gahr Støre. Brenna får et utvidet erfaringsgrunnlag ved å bestyre et kjerneområde for sosialdemokratisk politikk. Og så kan hun dyktiggjøres for enda større oppgaver. Hun flyttes opp en klasse på partilederskolen. Forgjengeren kommer få utenom hennes egen familie til å savne i regjeringskontorene.

Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen ble gjerne sendt til tv-debattstudioene når olje- og energiminister Terje Aasland syntes det ble for krevende å forsvare regjeringens strømprispolitikk. Å kalle Bjelland Eriksens defensorat for vellykket, vil være blant århundrets overdrivelser. Nå skal siviløkonomen med bakgrunn i Europabevegelsen og Reguleringsmyndigheten for energi få ansvar for å videreføre de plagene som forgjengeren i Klima- og miljødepartementet påførte folk og land.

Karianne Tung, Kari Nessa Nordtun og Erling Sande som nye statsråder tar hensyn til Gahr Støres ønske om fornyelse og foryngelse. Han motsto maset fra Oslo om å ta den store valgtaperen Raymond Johansen med i regjeringen.

Jonas Gahr Støre svarte ikke godt for seg da han på pressekonferansen mandag ble spurt om hvorfor utenriksminister Anniken Huitfeldt ble skiftet ut – ettersom han tidligere i høst uttalte å ha full tillit til henne. Han viste til Erna Solbergs habilitetssak, som ble kjent etter valget. Det er en underlig begrunnelse at fordi Høyres leder er i hardt vær, så skal det gjøres endringer i en Ap-ledet regjering.

Vi tviler på at verken stemningen internt i Arbeiderpartiet eller den situasjonen i folket som meningsmålingene forteller om, blir positivt påvirket av utskiftningene i regjeringen.

Da trengs grunnleggende endringer i regjeringen mer enn kosmetiske skifter i persongalleriet.