Statsminister Jonas Gahr Støre på besøk hos norske styrker i Litauen. Foto: Javad Parsa / NTB
Alle partilederne er invitert til møte med regjeringen om ny langtidsplan for Forsvaret. Målet er et bredt forlik.
Utviklingen av Forsvaret har kommet mer i fokus etter at Russland angrep Ukraina i 2022. Fra å være en budsjettpost langt nede på listen over «viktige saker», er forsvarsbudsjettet nå blitt et sentralt tema for mange partier.
I det nyeste statsbudsjettet legger Støre-regjeringen opp til en styrking av Forsvaret, men både opposisjonen og organisasjoner tilknyttet forsvaret mener budsjettet er utilstrekkelig. Se enkelheter lenger nede i artikkelen.
Nå vil statsminister Jonas Gahr Støre ha et forlik om utviklingen av Forsvaret fremover. Ikke bare med hensyn til pengebruk, men også når det gjelder hva slags forsvar Norge skal ha.
– Regjeringen ønsker å få innspill fra alle de politiske partiene i arbeidet med å lage en ny langtidsplan for Forsvaret, sier statsminister Jonas Gahr Støre til NTB i forkant av møtet.
Mandag klokka 15.15 har han invitert alle de parlamentariske lederne til et møte på Stortinget. Med i samtalene blir også finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
NTB-Marius Helge Larsen melder om saken.
Forsvaret styres gjennom fireårsplaner, og den neste planen skal legge trolig fram neste år.
– Dette blir den mest betydningsfulle langtidsplanen for Forsvaret på mange tiår, mener Støre.
– Ikke bare penger som avgjør
Forsvarskommisjonen felte i vår en hard dom over tilstanden i det norske forsvaret og anbefalte at forsvarsbudsjettet straks økes med 30 milliarder kroner, og deretter 40 milliarder i året i ti år.
I statsbudsjettet for neste år har regjeringen foreslått 90,8 milliarder kroner til forsvaret. Justert for blant annet prisstigning økes det med 10,9 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett 2023.
Statsministeren har påpekt at det ikke bare er størrelsen på pengesekken som avgjør. Men også hvordan pengene disponeres, for å få mest mulig effekt av hver krone.
– Det er jo ikke slik at svaret på de forsvarsutfordringene vi har, er å bevilge mest mulig. De pengene vi bevilger, må kunne omsettes i forsvar. Det må være folk, utstyr, fartøy, teknikere, infrastruktur til stede, sa statsministeren i et intervju med NTB i sommer.
–Flere grep
Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år inneholder flere tiltak i forbindelse med den nye langtidsplanen, opplyste regjeringen da de la fram budsjettforslaget.
– Vi tar viktige grep i 2024-budsjettet for at utgangspunktet for en ny langtidsplan skal være så godt som mulig. Vi vet at nok folk, utdanningskapasitet og nok bygg og anlegg er en flaskehals i oppbyggingen av et større Forsvar.
Derfor gjør vi viktige grep for å tilrettelegge for raskere og større vekst, sa forsvarsminister Gram da budsjettforslaget ble lagt fram.
Norge har ennå ikke klart å nå Natos minimumsmål om å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret.
Dette målet skal først nås i 2026. Det ble kunngjort av regjeringen på en pressekonferanse som ble holdt i mai i år.
Les også:
Gode bøker fra Document! Bestill i dag:
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
