Gustave Doré (1832-1883).
Xylografi/trestikk etter Dorés forelegg til bibelillustrasjoner (1865-66).
Tilbakeleveringen er blant annet omtalt i Ezras første kapitel (DNB 1930), her gjengitt i sin helhet:
Det var i perserkongen Kyros’ første år; da vakte Herren, forat hans ord gjennem Jeremias’ munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:
Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra op til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem. Og alle som ennu er i live, skal folkene på hvert sted hvor de opholder sig som fremmede, understøtte med sølv og gull, med gods og buskap, foruten de frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.
Da gjorde Judas og Benjamins familiehoder og prestene og levittene – alle i hvis ånd Gud vakte slike tanker, sig rede til å dra op for å bygge Herrens hus i Jerusalem. Og alle som bodde rundt omkring dem, understøttet dem med sølvkar og gull og gods og buskap og kostbare ting, foruten alt det de gav frivillig. Og kong Kyros lot hente frem de kar som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus.
Dem lot nu kongen i Persia Kyros hente frem under tilsyn av skattmesteren Mitredat, og han overgav dem efter tall til Sesbassar, Judas fyrste. Tallet på dem var: tretti gullfat, tusen sølvfat, ni og tyve offerkniver, tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av næst beste slag og tusen andre kar. Karene av gull og sølv var i alt fem tusen og fire hundre. Alt dette førte Sesbassar med sig da de bortførte drog op fra Babel til Jerusalem.
Det babyloniske fangenskap varte fra 16. mars 597 fvt, og endte med at perserkongen Kyros inntok Babylon i 538 fvt, og lot de jødiske fangene reise hjem.