Glenn-Peter Sætre, professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo, har nylig gitt ut boka «To kjønn – evolusjonens største gåte». I denne forbindelse har han gitt et intervju til Dagsavisen.
Professor Sætre fokuserer på kjønnet formering blant ulike arter, også mennesker, sett i lys av den politiserte kjønnsdebatten som preger vestlige samfunn for øyeblikket.
Kjønn er uløselig knyttet til formering. Den biologiske strategien med å ha to kjønn og seksuell reproduksjon er svært utbredt i naturen, og har som et minimum eksistert i flere hundre millioner år.
Glenn-Peter Sætre skriver at «ingen organisme på jorda har flere enn to ulike kjønn». Han kommenterer dette slik:
Hos de aller fleste flercellede organismer skjer befruktningen mellom par av kjønnsceller som er ulike i størrelse og funksjon. En stor kjønnscelle (hunn) og en liten (hann). Hos dyr kaller vi dem henholdsvis eggcelle og sædcelle. Dette er den mest grunnleggende kjønnsforskjellen og den første som utviklet seg rent historisk. I biologien defineres derfor kjønnene basert på kjønnscellene. Dette er den ene tingen som alltid skiller kjønnene, selv om mye annet varierer. Ingen organisme produserer noen tredje type kjønnscelle. Per definisjon har vi derfor maksimalt to ulike kjønn. Jeg får understreke at vi selvfølgelig ikke underslår at det er mer enn kjønnsceller som skiller kvinner og menn. Definisjoner hjelper tanken, men forklarer ikke alt.
Han påpeker at det ikke finnes noen seriøse utfordrere til den biologiske tokjønnsmodellen innen naturvitenskapen. Når enkelte kjønnsforskere snakker om flere kjønnskategorier, ikke-binære personer eller å lovfeste et tredje kjønn, setter de vitenskapen til side og snakker egentlig om helt andre ting.
«Vi mennesker har ikke slike fleksible mekanismer og kan derfor ikke skifte kjønn – selv ikke med medisinsk hjelp. Vi er særkjønnede, som alle andre pattedyr», kommenterer professor Sætre.
