Hans Rustad 
Red. fikk i kveld meldinger fra kjente lesere som var alarmert over et skjema som poppet opp og krevet samtykke. Språket var nærmest uforståelig. Det er slikt vi opplever når en etat eller firma vil ha oss til å undertegne på noe som gir dem bukten og begge endene.
Og hvilken «etat» er det snakk om i dette tilfelle? EU selvsagt. Vår it-sjef skriver:
Fra 16. januar er vi pålagt å vise denne GDPR-meldingen og innhente brukersamtykke for fortsatt å kunne vise annonser gjennom Google AdSense til brukere i EØS eller Storbritannia.
Document er helt avhengig av Google AdSense økonomisk. Man kan like det eller ikke like det. (De fleste liker det ikke). Men krav fra myndigheter kan vi ikke overse, og siden vi er medlem av EØS er EU myndighet.
Vi er klar over at det oppleves ubehagelig å skulle samtykke til noe man ikke vet hva er. Men dette er den praktiske implementeringen av den nye sikkerhetsstaten. De vil følge med og vite hva du gjør. Det er umulig å vite hva informasjonen brukes til. Men det gjelder jo også det du gjør på telefonen daglig. Det blir høstet og solgt til utallige aktører.
Det er politikerne som har sluppet dette løs på oss. Nå har de selv fått aksjer i systemet ved at det brukes på måter de ser seg tjent med.
EU-systemet sier de er for personvern og innfører så et system som gir dem full kontroll. Det er i korthet EUs metode.
Vi skal forklare nærmere hvordan samtykket fungerer før vi ruller det. Dette kom litt brått på og det beklager vi.
Men det er altså ikke noe alternativ til GDPR. Vi er ikke inne i varmen hos reklamebyråene, firmaer er stort sett forsiktige med å stikke hodet frem med egenannonse hos oss, skjønt vi har hatt noen tekniske problemer fordi egenannonse og Google AdSense kolliderer. Det arbeider vi med.
Ingen offentlig støtte. Vi er overlatt til oss selv og må forvalte vårt pund.
Derfor kom «samtykke» på.
Men prematurt. Vi har god tid på oss.
