Mali styres av en junta som lente seg tungt på FN og det franske nærværet, men som nå trues av fornyet væpnet opprør både i sentrale områder, i nord og i øst.

Landets integritet slår sprekker, og volden truer med å øke ustabiliteten som allerede preger hele Sahel-regionen i Vest-Afrika, en region som sliter med ettervirkningene av kupp i nabolandene Burkina Faso og Niger.

FNs virksomhet begynte en gradvis nedtrapping i juli, og det gikk ikke lang tid for al-Qaida-tilknyttede grupper startet en offensiv i de sentrale deler av landet. Samtidig blusset kampene opp mellom opprørere fra tuaregstammen i nord og regjeringsstyrkene. Og på toppen av dette intensiverte IS-grupperinger angrepene sine i øst.

– Konflikten eskalerer raskt. Det er fare for borgerkrig, sier Ulf Lässing. Han leder Sahel-programmet til Konrad Adenauer-stiftelsen fra kontorer i Malis hovedstad Bamako.

Eksperter på forholdene i regionen sier at situasjonen ligner på det som skjedde i 2012, da et tuaregopprør ble overkjørt av islamister som tok kontrollen over Timbuktu og marsjerte sørover i retning Bamako.

Men i 2012 grep FN og franske styrker inn for å stanse framrykkingen. Denne gangen blir det ingen slik intervensjon.

Islamistene i øst blokkerte i august veitilgangen til Timbuktu, og like etter ble adgangen via elva Niger og lufta stengt. Byen ligger igjen i frontlinjen. Og ikke så lenge etter begynte bombeangrepene. 21. september rapporterte øyenvitner at eksplosiver fra bombekastere traff et sykehus og drepte to små barn. Granatene landet like ved en skole der overlevende etter et angrep mot en passasjerbåt hadde søkt tilflukt. Over 100 personer skal ha blitt drept under angrepet på skipet.

– Vi er ekstremt urolig over de stadige bombene og granatene. De skaper en psykose og gnager seg fast i sinnet. Jeg har frykten dypt inne i meg, sier forretningsmannen Sory Touré i Timbuktu.

Militærjuntaen i Mali konsoliderte sin makt gjennom to kupp, i 2020 og 2021. Den kuttet alle bånd til den tidligere kolonimakten Frankrike og kastet ut franske styrker. I juli i år fikk FN beskjed om å trekke ut sin fredsbevarende styrke på 13.000 mann.

Den russiske Wagnergruppen sendte 1000 leiesoldater for å stive opp juntaen, men har ikke klart å fylle tomrommet etter de franske styrkene. Wagnersoldater blir også beskyldt for å angripe sivile mål.

Over 650 mennesker er blitt drept i de to månedene som er gått siden FN startet sin gradvise nedtrapping. Dette er 40 prosent høyere enn tapstallet for de foregående to måneder, sier den USA-baserte gruppen Armed Conflict Location & Event Data Project.

Malis myndigheter har ikke villet kommentere innholdet i denne artikkelen. I en uttalelse heter det at september har vært en «turbulent» måned, men at regjeringen vil fortsette kampen mot sine fiender for å beskytte nasjonen og dens innbyggere.

I 2013 klarte franske styrker å slå tilbake islamistene. Men de omgrupperte seg og innledet en ny offensiv som drepte tusener og fordrev millioner i Mali, Burkina Faso og Niger, alle land som ligger i utkanten av Sahara. Opprørere har også tilkjempet seg fotfeste i vestafrikanske kyststater som Benin, Togo og Elfenbenskysten.

Usikkerheten i store områder har avfødt kupp med ledere som har avvist samarbeid med andre land i regionen og med vestlige land. Frankrike kunngjorde nylig at styrkene blir trukket hjem fra Niger. Regjeringsstyrker i mange land blitt stående alene i kampen mot ulike opprørsgrupper.

I Mali begynte kampene i august mellom regjeringsstyrkene og tuareggruppen CMA om en forlegning som ble fraflyttet av FN. Siden da har CMA angrepet flere baser som tilhører den maliske regjeringshæren, anlegg som ofte ligger flere hundre kilometer fra hverandre.

Gruppen la ned våpnene i henhold til en avtale som FNs framforhandlet i 2015, men sier nå at hæren gradvis har rykket inn på deres område og at det nå er krigen som rår. Hæren kaller CMA-krigere for terrorister.

Den al-Qaida-tilknyttede gruppen JNIM har angrepet andre militæranlegg, skutt mot flyplasser og passasjerbåter og satt i verk en blokade av Timbuktu.

– Problemet er at Maili har for få soldater og at mobiliteten er for dårlig. JNIM og CMA har frihet til bevege seg over hele området, sier Michael Shurkin. Han er leder for globale programmer hos rådgivingsselskapet 14 North Strategies.

Sikkerhetseksperter sier at det ikke er bevis for at gruppene samordner sine offensiver. Men det er likevel bånd mellom dem. JNIM-leder Lyad Ag-Ghali er en tidligere tuaregopprører.

– De har hverandres mobilnummer. Det betyr ikke at de er helt samkjørte, men de kan kommunisere, sier Shurkin.

Timbuktu er et mange hundre år gammelt islamsk lærested, men er nå under beleiring. Mat og andre forsyninger er blokkert, og prisene har skutt i været for nødvendige forbruksvarer. Handelsmenn i byen forteller at prisen på sukker har økt med 25 prosent, mens kull til matlaging, poteter og løk er blitt 30 prosent dyrere.

Innbyggerne går i konstant frykt for granater og raketter og unngår markeder og åpne plasser. Etter mørkets frambrudd gjør portforbud gatene tomme og øde.

– Ting går fra vondt til verre. Hele handelsvirksomheten stanser opp. Vi må leve på det vi har på lager, sier handelsmannen Mohamed Massaya.

I september angrep JNIM passasjerbåten Timbuktu som fraktet soldater og sivile fra Gao. 111 mennesker ble drept under angrepet, sier Salaha Maiga fra juntaens «nasjonalforsamling» til Reuters. Flere hundre overlevende ble brakt til byen Timbuktu. Etter denne hendelsen stanset all ferjetrafikk.