Intellektuelle som forventer utfallslikhet og «sosial rettferdighet» behandler mennesker som om de er rene sjakkbrikker. Dette mener den amerikanske sosialteoretikeren og økonomen Thomas Sowell.

Thomas Sowell (93) er mest kjent for sin innsikt i rasekonflikter, men rase er ikke hovedtemaet i de fleste av bøkene hans, i en karriere som strekker seg over mer enn seks tiår.

Sowell tok sin doktorgrad i økonomi ved University of Chicago, under verdensberømte professorer som Milton Friedman og Friedrich Hayek. Sowell har spesialisert sin forfattervirksomhet rundt idéhistorie, og hans siste bok Social Justice Fallacies peker tilbake mot tidligere verker som Knowledge and Decisions (1980), Knowledge and Decisions (1996) og The Quest for Cosmic Justice (1999).

På den ene siden har du den «begrensede» visjonen av mennesket, som erkjenner de håpløse feilene, syndene og urettferdigheten livet leverer.

Sowell har latt seg inspirere av Edmund Burke, som erklærte at «vi kan ikke endre tingenes og menneskenes natur – men må handle etter dem så godt vi kan», og Immanuel Kant som skrev «av menneskehetens skjeve tømmer kan ingen virkelig rette vesener noensinne lages».

Mennesker er i bunn og grunn både svake og sterke, og ulike mennesker vil oppnå ulike ting. Resultatene avhenger av evner, ansvarsvilje, innsats, men også av rene tilfeldigheter og flaks.

Man kan tenke på kjærligheten. Før Tinder og postmoderne tankegang, så kunne man møte sin fremtidige kone ved rene tilfeldigheter. Som å havne i samme skiheis, støte borti hverandre på gata, velge samme studiested og akkurat samtidig finne ut at det er en god idé å spille en runde dart, bare for å nevne tre personlige opplevelser.

Equity-mobben aksepterer ikke forskjeller. Alle former for ulikheter må skyldes urettferdighet, selvsagt med unntak av hvite menn som ender opp med å ta selvmord etter å ha opplevd nederlag etter nederlag. Da bryr de seg ikke.

Men er du kvinne, innvandrer, muslim eller LGBTQ? Da er alle dine problemer noe man kan bebreide samfunnet for, mer spesifikt de strukturelt rasistiske hvite mennene. Personlig ansvar forkastes fullstendig.

Det motsatte er det «ubegrensede» eller utopiske synet på den menneskelige tilstanden. Det er troen på at det ikke er noen iboende grenser for hva menneskeheten kan oppnå, så avveininger er unødvendige. Verdensfred er oppnåelig. Sosiale problemer som fattigdom, kriminalitet og rasisme kan ikke bare håndteres, men elimineres.

Dette skriver Jason L. Riley i Wall Street Journal. Riley er forfatteren av Maverick: A Biography of Thomas Sowell. Han har snakket med Sowell på telefon, som sier at det selvsagt finnes sosiale ulikheter, men dette er uunngåelig. Dette har han skrevet mye om tidligere også.

Cynical Theories: En reise gjennom identitetspolitikkens sinnssyke virkelighet

I Norge er f.eks. Agder det fylket som har klart flest uføretrygdede. Slik har det vært i flere tiår. Man kan ikke skylde på f.eks. innvandring, uføretrygd er nesten som en tradisjon, særlig i området som tidligere var Vest-Agder.

Det samme ser man i USA, hvor blant annet Charles Murray i boken Coming Apart beskriver de voldsomme ulikhetene, kun blant hvite mennesker. Splittelsen forsterkes over generasjoner, særlig siden underklassen i langt større grad får barn uten å være gift, ruser seg og roter seg bort i kriminalitet.

Den intellektuelle og økonomiske overklassen gifter seg med andre høyt utdannede, gifter seg før de får barn, holder sammen i større grad og engasjerer seg i kirken og lokalsamfunnet.

Disse ulike klassene bor dessuten i hver sine områder, og treffes ikke noe særlig.

For Mr. Sowell, the tremendous variety of geographic, cultural and demographic differences among groups makes anything approximating an even distribution of preferences, habits and skills close to impossible.

Det er denne typen mysisme at ulikheter må vise at noen har gjort noe galt overfor en gruppe som mislykkes, mener Sowell. Her gjenkjenner vi det evige maset om utenforskap og sårbarhet som liksom skal forklare hvorfor afghanske ungdommer liker å bedrive gjengvoldtekt.

Rase er ingen forklaring for ulikheter i USA, det er kun en unnskyldning. For det første er fylket Appalachian i Kentucky bestående av 90 prosent hvite. Beboerne har under halvparten av husholdningsinntekten sammenlignet med andre hvite amerikanere. De ligger også tydelig under medianen til svarte husholdninger.

Svarte amerikanere, hvis man regner dem som et eget land, er det rikeste svarte landet i verden, og ligger faktisk nokså høyt på listen over samtlige land når det gjelder inntekt. Man kan dermed si at det på sikt var økonomisk lønnsomt å stamme fra slaver som ble sendt til USA, uten at man av den grunn forsvarer slaveriet.

Som raseforskeren W.E.B. Du Bois sa det: Hvis hvite mennesker mister sine fordommer mot svarte over natten, så vil dette ha liten eller ingen effekt på livene til de fleste svarte amerikanere.

Du Bois var selv mørk i huden og levde i en helt annen tid, født i 1868 og død i 1963.

Erstatning til etterkommere av slaver, slik California og flere andre delstater i USA nå planlegger, handler egentlig kun om å konfiskering og omfordeling av privat eiendom, mener Sowell. Progressive behandler individer som gjenstander, som er ute av stand til å bevege seg ved egen hjelp. Som sjakkbrikker, altså.

Så når venstresiden maser om å flå de rike med høyere skatter, fordi de ønsker en «rettferdighet» som aldri defineres, så overser de glatt at velstående mennesker neppe bare vil bli sittende uten å forsøke å bevare sine verdier. Alle milliardærene som har flyttet fra Norge er et godt eksempel.

Dermed fører økt beskatning til lavere skatteinntekter, noe som har vært økonomisk kjent i mange tiår. Arbeiderklassen, i alle fall de som hverken kan eller vil flytte på seg, blir skadelidende. For siden staten mangler evne til å redusere sitt eget forbruk må de tapte skatteinntektene kreves inn fra de som fortsatt er tilgjengelige til å flås.

Boken Social Justice Fallacies inneholder en nesten uendelig rekke av visdom og sunn fornuft, slik også tidligere bøker av Sowell har levert. Språket er som vanlig elegant og sobert. Han har nå publisert mer enn 40 bøker, seks av disse etter at han fylte 80 år i 2010.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!