Gjentakelsen av et «uventet overraskelsesangrep» mot Israel den 7. oktober kom som en kulminasjon av historisk rekke av strategiske tabber med eksistensielle konsekvenser for Israel.  At landet fremdeles eksisterer, kan Israel takke sine heroisk oppofrende soldater for.  Landets omfattende etterretningsnettverk har bidratt, men det har også sviktet, – som i dette tilfellet.

Debatten kommer til å pågå lenge om hvorfor forsvarsstyrkene, som sorterer blant verdens beste, ikke engang var til stede langs den mest usikre og konfliktfylte grensen hvor Hamas i ukevis åpent hadde holdt det gående med sine forberedelser og synlige provokasjoner.  Det krever mye å skulle tro at verdens beste etterretningsapparat ikke visste og forsto hva som foregikk like foran øynene deres.

Det er ikke uten grunn at man spør seg om den pågående politiske konflikten mellom venstre- og høyresiden i Israel er kommet så langt at den radikalt har svekket landets forsvarsevne.  Det stilles spørsmål om den endog kan ha vært brukt til å skape forutsetning for den situasjonen vi nå opplever.  Vårt kjennskap til forholdene på israelsk side, både når det gjelder de detaljerte sikkerhetstiltakene langs grensen mot Gazastripen, og den selvdestruerende politiske konflikten som man har latt utfolde seg i landet det siste året, gir grunnlag til å spørre om denne krigen var noe man bare lot skje til tross for at man kunne ha unngått den.  Den politiske venstresidens vedvarende aksjon har i stor grad også rammet forsvaret hvor personell har nektet å gjøre tjeneste.  Vi må ikke se bort fra at dette også har svekket oppmerksomheten mot fiendtlig oppbygging langs grensen.  Det gjenstår å se om det også vil komme støtteangrep fra Libanon og Syria, men her har ikke Israel svekket sin beredskap som i sør.

Det er allerede meldt om et tusentalls sivile og militære ofre for denne Sukkot-krigen i 2023.  Dette vil måtte kreve et skånselsløst svar på spørsmålene om hvordan det kunne være mulig for Hamas å planlegge og iverksette en så omfattende militær operasjon uten at forsvaret på israelsk side reagerte.  Vi kan ikke akseptere at eksistensiell militær forsvarskamp mot uforsonlige ytre fiender kan brukes som et indrepolitisk virkemiddel i striden om regjeringsmakt.  Israel har brukt opp sin tabbekvote.  Nå står det om landets fremtid.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!