Hamas og Islamsk Jihad representerer det verste ved palestinernes «sak», som har dreid fra å være nasjonal til å bli religiøs. Nå handler det om en befrielse av hele Israel og en krig mot jødene, som har vanhelliget al-Aqsa.

Denne dreiningen ble kommentert av Ayaan Hirsi Ali for mange år siden, men det norske establishment ønsker ikke se i den retning. For dem er palestinernes sak fortsatt viktig, nærmest en trosartikkel, en siste overlevering fra 1960-tallets radikalisme.

Men muslimene i Vest-Europa er fullstendig klar over at kampen har gått fra nasjonal til religiøs krig. De har tatt antisemittismen med seg, og den er blitt styrket ved at det ikke kommer noen pushback fra EU eller nasjonale myndigheter. Faktisk er anti-israelisme ett av båndene mellom muslimer og en progressiv elite.

Det samme skjer over hele Vesten. Representanter som Ilhan Omar og the Squad ville vært utenkelig som folkevalgte for bare noen få år siden. Det har skjedd en radikalisering av liberale som ikke kommenteres i Europa, ganske enkelt fordi det ikke er i elitens interesse at den får oppmerksomhet.

Vi befinner oss ved et vendepunkt.

Presset mot Europa er så stort at det går opp for stadig flere at myndighetene har mistet kontrollen. Venstresidens godhet fungerer ikke lenger. Europa kan ikke ta imot millioner sørfra hvert år. Samfunnet vil bryte sammen.

Legg islamsk radikalisme på toppen av dette, og du får en krisebevissthet. Eliten og mediene gjør hva de kan for å dempe den. Men eksempler som Sverige illustrerer hva som kan skje med et tidligere velfungerende sosialdemokrati. På bare noen få år.

Derfor rapporterer ikke NTB at palestinere roper «Allahu Akbar» når de tramper på en død israelsk soldat. Slik de utelater den islamske dimensjonen ved bandevold, sprengninger, ran og voldtekter.

Den tyrkiske ambassadøren var ikke klar over at Rawa Majid, «den kurdiske reven», var kriminell, skriver Expressen. Svensk politi har akkurat funnet hans narkolager til en verdi av 32 millioner kroner.

De kriminelle er i ferd med å infiltrere rettsvesen og politi. Hvis man vil ha overfladisk integrering, får man reven i hønsegården, og svensker klarer ikke skille klinten fra hveten. De har fratatt seg selv dømmekraften.

I mange vestlige land bruker man all energi mot høyrepopulismen. Den er farligere enn kulturell invasjon.

Som Mikael Jalving skriver: Eliten har inngått kompaniskap med de fremmede for å kue sin egen befolkning. De gjør ingenting for å stanse invasjonen, for vi nærmer oss et vippepunkt der det vil være skapt facts on the ground som ikke lar seg reversere.

Dette er stikk motsatt politikk av det Israel fører: Israel har også skapt facts on the ground ved å la jøder bosette seg på Vestbredden. De er deres sikkerhetsgaranti. Israel uten Vestbredden er som å legge hodet på blokka. Men det er hva Biden-regimet vil at Israel skal gjøre – og Anniken Huitfeldt. De bruker begreper fra nasjonsbygging for palestinerne til å påtvinge Israel en løsning som vil annullere femti års sikkerhetsbygging. Ikke noe land ville frivillig sette sin befolkning i en slik posisjon. Tidligere utenriksminister Abba Eban kalte det Auschwitz-grenser.

Israels forsvarslinje er en åpen provokasjon for EU/Norge og Biden-regimet. Det minner dem om forræderiet de begår mot sin egen befolkning. Når det kommer til stykket, har ikke Israel noe valg. De skyves fremover av historiens tyngde: Auschwitz og araberlandenes tre nei i Khartoum. Nå har kampen blitt jihad, og jødene vet hva dét betyr.

Vestlige eliter er livredde for at europeere og amerikanere skal oppdage at de sitter i den samme båten.