«Jeg skal kutte strupen din». «Vi skal knekke deg». 

Dette er vanlige fraser i dagens samfunn på Askim ungdomsskole.

Tre gutter å dra med seg en to år yngre gutt med makt inn på et toalett på Østfoldbadet for å gi ham juling. Da hadde han allerede fått et slag i ansiktet og et i magen, skriver Smaalenenes Avis.

Han som skriver et fortvilet innlegg i den lokale avisen, er Anders Kolberg, FAU-leder for Askim ungdomsskole.

«Det er tøft, og det blir bare hardere for hver dag som går, noe også politiet og SLT bekrefter. Gjenger fra Oslos nærområder trekker mot byen vår. Rykter går i ungdomsmiljøene at flere bærer kniv. Mange ungdommer er redde. Og stadige flere unge vokser opp i familier med dårlig råd», skriver Kolberg.

Han legger skylden på politikerne, men spørsmålet er om det kan være noe annet som gjør skolen utrygg.

«Da Askim ungdomsskole ble åpnet i 2013 var det gjort et stort stykke arbeid med å se på hvilke støttefunksjoner ungdommene våre hadde behov for. Det var cirka 520 elever som skulle begynne på skolen», skriver Kolberg, før han legger til noe interessant:

«Det var helsesykepleiere, ungdomskontakter, SLT-koordinator (kontakten mot forebyggende avdeling i politiet), LOS og IMDI-representant. De to sistnevnte hadde spesielt fokus mot elever med innvandrerbakgrunn. Viktige funksjoner i og med at mange av klassene på skolen besto – og består – av gjerne 50/50 etnisk norske elever og elever med en annen kulturell bakgrunn. Jeg kan jo også nevne at AUSK fikk hundretusenvis av kroner til å sende elevene til Polen for å forebygge radikalisering hvert år.»

Person pågrepet etter knivtrusler i Askim

Kolberg viser så til at elevmassen har økt med om lag 20 prosent på 10 år, uten å nevne hvor mange av de nye elevene som er innvandrere.

«I og med denne utviklingen burde jo også støttefunksjonene økt tilsvarende, ikke sant»? spør Kolberg.

Når noen peker på innvandrere som årsaken til problemet, så mangler det ikke på godhetsapostler i kommentarfeltet.

«Slutt med det tullet!!! Ikke dra innvandrer kortet.

Vi har de søteste, høflige og mest beleven unge mennesker med annen hudfarge og etnisitet i nabolaget fu møter dem på butikken, i gatene.

Kanskje du skulle smile til dem neste gang», skriver en.

Som vanlig er det altså mangel på ressurser for de «vanskeligstilte» ungdommene som er problemet, ikke elefanten i rommet som alle ser, men som de fleste ikke vil vite om.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.