Bryne-rektor Ingunn Folgerø og skolesjef Jørn Pedersen i Stavanger er enige: Det er urimelig at rektorer blir stilt til ansvar for det barn og unge gjør på fritiden.

Dette skrev Stavanger Aftenblad om 4. oktober.

Bakgrunnen er at en rektor fikk kritikk av foreldre etter avtalte slåsskamper mellom elever, som endte med at minst én elev tok med seg kniv. Samtidig skryter kommunen av rektoren. Det var forrige helg at elever ved barneskolen avtalte å møtes til slåsskamp.

Document skrev om saken.

Foreldre til elevene ved barneskolen sier det lenge har vært utfordringer ved skolen, og mener skolen feier problemene under et teppe. Rektor mener skolen har gjort en god innsats, men innrømmer at tiltakene må evalueres.

Elever på en barneskole i Sandnes avtalte knivkamp, rektor får kritikk

Nå reagerer rektor ved Bryne vgs, Ingunn Folgerø, og hun mener det er urimelig å kreve at en rektor skal kontrollere hva elevene driver med på fritiden.

I en kommentar i dagens Aftenbladet skriver hun om opplæringslovens paragraf 9A. Hun mener at jussen kan være til hinder for et godt arbeidsmiljø, både i skolen og i arbeidslivet.

Varslings- og rutinar for dokumentasjon i skulen og arbeids­livet kan hisse opp konf­liktar der ein sam­tale kunne ha vore nok.

Ved fleire høve erfarer eg det same i skulens, på folkemunne kalla, «mobbelov» i lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), paragraf 9A-4 og 9A-5. Lova regulerer elevane sin rett til eit godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Det er særs viktig at elevane har fått ein kanal og lovfesta rett til å melde frå om saker som påverkar skuledagen negativt.

Samstundes har eg negative erfaringar med skulens manglande handlingsrom til å løyse somme av desse sakene gjennom ein uformell samtale med dei det gjeld, utan at møtet skal dokumenterast og varslast til ei rekke andre aktørar.

På sin Facebook-side stilte Folgerø spørsmålet:

Er det rektors feil at barn går ut av huset sitt i helgene for å sloss med kniv? Det har skjedd noko merkeleg med rektorrolla den siste tida. Rektorar vert skulda både for at barn tek sjølvmord og no for at barn slåss i helgene med kniv. Behandlarar, politi og føresette går fri, men rektor, hen må ta ansvar.

Hun stiller et meget legitimt spørsmål, selv om det selvsagt er grenseløst irriterende at en rektor bruker ikke-begrepet «hen». For er det ikke foreldre som skal oppdra sine barn? Er det mange etnisk norske barn som avtaler knivslagsmål etter skoletid? Er det ingen fellesnevnere her?

Jeg kjenner ikke til de skyldige her, men vet at foreldre avverget den avtalte slåsskampen. Tanken om at jeg må ut for å forhindre mine barn i å slåss med kniv med andre elever på skolen er helt fjernt fra virkeligheten.

De vanlige måtene å løse problemer på, både i skolen og i arbeidslivet generelt, er avskaffet og erstattet med noe uforståelig vrøvl.

Leiarar er redde for å bli skulda for ikkje å ha teke ansvar og opplever at ansvar berre er teke når det kan dokumenterast i tråd med juridisk varslingslovverk. Ein mellommenneskeleg samtale mellom to arbeidstakarar held ikkje vatn. Tida for sunt folkevit og trua på at kollegaer kan prøve seg fram til ei løysing, er ikkje av verdi.

Uavhengig av kva årsaka til varselet om mobbing er, skal saka registrerast og undersøking settast i gang. Det er ikkje rom for å ta ein uformell samtale og avklare forholda før ein går vidare med undersøkingar.

Personlig hadde jeg satt pris på om mine to sønner faktisk lærte noe på skolen. Men dette har ikke lærere tid til, siden alle ressurser overføres til såkalte sårbare barn, det vi i min barndom kalte bøller.

Men når skoleloven sier at elevene har alle rettigheter men ingen plikter, så tviler jeg sterkt på noen forbedring av norsk skole.

Alle elever fortjener like mye støtte fra lærerne. Belønningen for å hjelpe de flinke elevene vil i fremtiden finansiere skoletaperne, som kanskje trenger Nav for å overleve.

Å dra de flinke ned i gjørma er ingen oppskrift på nasjonal suksess. Da har de kun ett valg: Å melde seg inn i en politisk indoktrinering hos Unge Høyre eller AUF.

Så kan de fortsette spillet for galleriet som fører oss mot undergangen.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.