EU-landene er enige om den siste delen av asylpakten. Dermed kan det gå mot vedtak neste år. Men Polen og Ungarn er sterke motstandere av en slik løsning.

Det spanske formannsskapet opplyser at EU-ambassadørene kom til enighet om den omstridte krisemekanismen på et møte onsdag, ifølge NTB.

– EU-ambassadørene er blitt enige om en regulering som gjelder krisesituasjoner og force majeure når det gjelder migrasjon og asyl, skriver formannskapet på X, tidligere Twitter.

Et avgjørende punkt skal ha vært at Italia og Tyskland har kommet til enighet om hjelpeorganisasjoner som redder opp migranter fra Middelhavet.

Meloni har kritisert blant annet Tyskland, som finansierer menneskesmugling over Middelhavet, men som nekter å ta imot de migrantene som så havner i Italia.

– Hvis Tyskland går imot oss i NGO-saken vil vi foreslå et tillegg i avtalen som forutsetter at ansvaret for å ta imot migrantene som transporteres på NGO-skip, tilfaller NGO-enes flaggstater, sa Meloni forrige uke.

Meloni sa også at man kan ikke bruke andres landegrenser til å vise solidaritet.

Meloni: – EUs asyl­pakt er OK hvis NGO-skipenes flagg­stater overtar migrantene

EU-landene ser nå en mulighet til å få vedtatt hele reformpakken innen EU-parlamentets valg neste år.

– Dette er en skikkelig «game changer», skriver EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på X.

I welcome the successful political agreement reached by the Member States on the Crisis Proposal.

This a real game changer that allows us to advance negotiations with @Europarl_EN and @EUCouncil.

United we can deliver on the Pact before the end of this mandate.
#MigrationEU

— Ursula von der Leyen (@vonderleyen) October 4, 2023

Ifølge avtalen skal EUs yttergrenser beskyttes bedre, og migranter skal sendes raskere tilbake. Her har EU i løpet av flere tiår vist en manglende evne, langt over 90 prosent av utviste migranter blir værende.

Et nøkkelpunkt er at det ikke skal være mulig å søke asyl i mer enn ett land. Dette vil føre til et stort press mot EU-land som befinner seg nærmest yttergrensene, som f.eks. Italia, Hellas og Ungarn. Spørsmålet er om EU vil tolerere at disse landene tar beskyttelse av grensene på alvor.

Tysklands statsminister Olaf Scholz sier enigheten om en asylpakt i EU er et «historisk vendepunkt» for Europas innvandringspolitikk.

– Reformen vil være effektiv i å begrense irregulær migrasjon i Europa og gi varig lettelse til land som Tyskland. Dette er en historisk vendepunkt, skriver Scholz på meldingstjenesten X.

Nå venter forhandlinger om de ulike delene av pakten med EU-parlamentet før den kan endelig vedtas.

Asylpakten skal også sikre en bedre byrdefordeling EU-landene imellom.

Gjennom en såkalt obligatorisk solidaritetsordning er alle landene forpliktet til å ta imot en viss andel asylsøkere. De kan imidlertid velge å betale i stedet.

Polen og Ungarn er fortsatt imot hele reformen, især punktet om at de kan måtte komme til å ta imot asylsøkere fra Midtøsten og Afrika. Men de to landene kan ikke blokkere et flertall.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.