Onsdag 27. september holdt storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) en høring i saken «Duarte m.fl. mot Portugal m.fl» hvor seks portugisiske barn og unge hadde klaget inn bl.a. Norge for ikke å gjøre nok mot klimaendringene i deres levetid. Klagerne argumenterer for at manglende handling fra statenes side for å unngå menneskeskapte klimaendringer utgjør et brudd på retten til liv, retten til privatliv og diskrimineringsvernet etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

I en pressemelding fra 25.september informerer Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at de, som tredjepart, vil holde et innlegg i saken på vegne av 48 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa. Saken er én av tre absurde klimasaker som EMDs storkammer behandler i år. I mars var det nemlig høring i to andre saker: KlimaSeniorinnen mot Sveits og Câreme mot Frankrike. I presemeldingen sier NIMSs direktør Adele Matheson Mestad:

– De tre klimasakene som verserer for menneskerettsdomstolens øverste nivå, storkammer, vil bidra til å avklare hvilket menneskerettslig vern de 675 millionene som er beskyttet av EMK har mot klimaendringene, fortsetter Mestad.

Viktige spørsmål og meningsløse svar

Ettersom vitenskapen er enig om at naturens egne klimaendringer er uberegnelige, uforutsigelige og konstante, og derfor har rammet europeere både før og vil fortsette å gjøre det i fremtiden, må man stille spørsmål hvordan en menneskerettsdomstol skal klare å beskytte 675 milloner mennesker mot naturens luner. Når som helst kan det jo komme en liten istid eller en varmeperiode som mennesket ikke har evne til å forutsi, stoppe eller kontrollere. Saken reiser også flere andre spørsmål, så vi sendte tre spørsmål til kommunikajonsrådgiver Magnus Eide i NHRI:

1: Hvorfor saksøker ikke disse barna Kina? Hele EU er jo totalt dedikert både politisk og økonomisk til klimakutt, mens Kina er dedikert til å øke sin bruk av kullkraft. Å oppnå de selvpålagte klimamålene er riktignok fysisk, teknisk, matematisk, logisk og økonomisk umulig, men det er jo ikke EU-politikerne sin feil. De prøver likevel med alle midler, men vil uansett feile pga Kinas utslipp. Har dere noen kommentar til det?

Svar: Dette spørsmålet må nok stilles til saksøkende part, men det kan ha å gjøre med at Kina ikke er part til Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Spørsmål 2: Siden naturens uforutsigelige klimaendringer er konstante, uforutsigelige og alltid pågående, hvordan beviser man at naturen ikke vil ha skylden for fremtidens klimaendringer i stedet for Kina? I følge våre kilder i vitenskapelige miljøer er det nemlig umulig å forutsi fremtidens klimaendringer eller at ekstremvær skyldes klimaendringer eller bare tilfeldige værfenomen. Har dere noen kommentar til det?

Svar: For det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for årsakene til menneskeskapte klimaendringer henviser vi til rapportene fra FNs klimapanel, IPCC.

3: Hvordan forholder Norges Institusjon for Menneskerettigheter seg til kravet om å kutte utvinningen av naturens hydrokarboner, som jo er helt avgjørende som råvare for å produsere, prosessere og fordele mat til åtte milliarder mennesker? Uten hydrokarboner vil mattilgagen på jorden desimeres, matprisene vil eksplodere, og dette vil true milliarder barn og voksne med sultedød. Har dere noen kommentar til dette kommende menneskerettighetsbruddet?

– Norge og 160 andre land har anerkjent , i FNs generalforsamling, at klimaendringene er en av de største truslene mot realisering av menneskerettighetene. Menneskerettighetene kan forplikte stater til å kutte klimagassutslipp for å avverge ytterligere og irreversible klimaendringer, men også til å hensynta andre rettigheter når nødvendige klimatiltak iverksettes.

Robotaktig oppførsel i norsk offenlighet

Svarene fra Eide bærer preg av innlærte fraser og har naturligvis ingen verdi, men er likevel nyttige fordi de viser hvordan hæren av kommunikasjonsrådgivere i privat og offentlig sektor fungerer som ringmur, så ledelsen ikke trenger å forholde seg til kritikk, logikk eller fakta, men kan bare fortsette på politisk korrekt kurs mens alle kritiske sprøsmål preller av på panseret av tullprat.

Det direktør Adele Matheson Mestad i NIM fokuserer på er hennes «15 minutes of fame» når hun skal holde redjepartsinnlegget til EMD, på vegne av ENNHRI, som er et nettverk av 48 europeiske menneskerettighetsinstitusjoner. Å holde muntlige tredjepartsinnlegg for domstolen i Strasbourg er svært uvanlig, og Mestad har ikke tenkt å kaste bort tiden der på vitenskaplige og matematiske fakta, men går heller for følelser:

– Denne saken gjelder barn og unge, som utvilsomt vil bære uforholdsmessige byrder av klimaendringene. Samtidig har barn liten demokratisk innvirkning på de valgene som tas nå, og som vil få enorme konsekvenser for fremtiden. Selv om saken reiser mange prosessuelle spørsmål, belyser den også prinsipielt den generasjonsurettferdigheten det innebærer at vi stadig skyver byrden av å kutte utslipp over på barn og fremtidige generasjoner. Dette er et avgjørende tiår for å sikre deres rett til et levelig miljø.

NIM har i følge dem selv som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig. At CO2 utslippene øker pga Kina og en rekke andre folkerike land, og at kutt i produksjon av fossile hydrokarboner kan utløse historiens største menneskerettighetssbrudd og massedød, har ingen interesse.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.