Black Lives Matter-bevegelsen endte opp som en parodi, og alt for mange dummet seg ut ved å la seg lure til å støtte en marxistisk, rasistisk, voldelig og stadig mer korrupt organisasjon.
Nå har også en av de som organiserte BLM-demonstrasjonene i Storbritannia innrømmet bedrageri. Etter først å ha nektet innrømmer nå Xahra Saleem at 30.000 pund av donasjoner forsvant, skriver Michael Deacon i The Telegraph.
Saleem var aktiv for BLM i Bristol. Pengene skal ha forsvunnet omtrent samtidig som mobben kasten en statue av Edward Colston fra havna.
Saleem ankom for øvrig rettsalen i januar iført en svart niqab.
Tre år senere er det på tide å reflektere over hva som egentlig skjedde sommeren 2020. Britiske aktivister holdt BLM-demonstrasjoner i en måned.
En politimann knelte utenfor Downing Street. Labour-leder Keir Starmer lot seg avbilde mens han ydmyket seg i knestående inne i parlamentet. Og fotballspillere i Premier League og på det engelske landslaget knelte i årevis.
Det mest spektakulære var når et engelsk lag knelte i en VM-kamp mot USA , lenge etter at USA hadde sluttet å markere BLM. USA ble stående oppreist foran et knelende britisk lag.
I Norge fikk BLM lov til å demonstrere selv om barnetoget 17. mai var avlyst, og Saida Begum (H) deltok, uten at dette fikk konsekvenser for henne at hun dermed brøt smittevernsreglene innført av regjeringen hunrepresenterte. KHIO opplevde massive konsekvenser da radikale aktivister ville avkolonisere kunstundervisningen.
I USA var det massive ødeleggelser, mange politifolk ble kadet, flere titalls mennesker ble drept og eiendom for mange milliarder dollar ble rasert. Innvandrere og svarte amerikanere ble hardt rammet.
Korrupsjonen var massiv, og de selverklærte marxistene viste hvor glad i penger marxister er, så lenge de kan konfiskere andre folk sine penger.
BLM med sin versjon av Animal Farm: Noen er likere enn andre
Bakgrunnen var drapet på den multikriminelle svarte amerikaneren George Floyd, som gjorde motstand mot politiet i rundt tre kvarter før det endte med hans død. Mange mente at han var så full av dop at dette trolig var dødsårsaken.
Men politimannen Derek Chauvin ble dømt til 22,5 år i fengsel.
Chauvin var absolutt ikke uskyldig, og han satt med kneet på halsen til Floyd i 9 minutter og 29 sekunder. Floyd sa flere ganger I can’t breathe, noe som ble et slags slagord for BLM-bevegelsen.
Men det ble nokså raskt fremskaffet video som viste at Floyd brukte dette uttrykket lenge før Chauvin satt kneet på nakken hans.
Uansett hva man synes om drapet og dommen, så må man stille spørsmålet: Hvorfor rammet dette også britene?
The murder was of course appalling. But how come such huge protests against US cops erupted in Britain, too?
Deacon tror det var en omfattende underbevisst reaksjon på pandemihysteriet, med panikk og nedstengninger som særlig rammet unge mennesker, som ble isolert i hjemmene sine i månedsvis og mistet vettet fullstendig.
Young people had been confined to their homes for two long months. They’d gone stir-crazy.
Dermed var det fristende å delta i demonstrasjonene, om enn bare for å se folk igjen og føle et snev av fellesskap.
Dette ble utnyttet av kyniske og korrupte arrangører, og hyllet av politikere og regimemediene. Løgnene var så åpenbare at det nesten ble tragikomisk, som reporteren som hevdet at demonstrasjonene i Kenosha var mostly peaceful mens han ble filmet foran en bydel i flammer.
Trolig har postmoderne tankegang og strukturell rasisme også en betydning, det holder ikke lenger å ikke være rasistisk, man må være en aktiv ikke-rasist. Og arven etter BLM er vedvarende.
Sinnssyke bøker som Robin DiAngelos White Fragility ble bestselgere verden over. Boken kom ut i 2018, og salget eksploderte under BLM.
Bedtifter tvinger sine ansatte til å fokusere på mangfold, utfallslikhet og inkludering (DEI). Flere arbeidsplasser krever at man erkjenner sin indre rasisme.
DiAngelo tjente millioner av dollar på å reise rundt og fortelle hvite forretningsflok hvor rasistiske de var, og at det ikke fantes noen vei ut bortsett fra å betale 8000 dollar i timen fo DiAngelos forelesninger.
Universitetene, ikke bare KHIO, er nedsyltet i woke, og uenighet og diskusjon aksepteres ikke. Kun de «korrekte» meningene aksepteres.
Oppsummert kan man si at BLM-galskapen bare var nok et eksempel på den massepsykosen som preger Vesten i vår tid, som Mattias Desmet beskriver så godt i sin bok.
Det finnes en vei ut av denne psykosen, men dette er en meget krevende oppgave. For dette forutsetter at folk er både villige til å i stand til å faktisk tenke selv.
Det er langt enklere å bare la seg hypnotisere av aktivister.