Ødelagte hus og panservogner på slagmarken ved Klishchiivka den ukrainske Donetsk-regionen sett fra luften den 24. september 2023. Foto: Alex Babenko / AP / NTB.

Til tross for stadige påstander om at Ukraina er like på nippet til å beseire Russland, er det tydeligvis krefter i det amerikanske establishment som ser annerledes på saken, og som nå krever at USA engasjerer seg mer direkte i krigen.

En nylig artikkel i det innflytelsesrike tidsskriftet Foreign Affairs (22.9.) har overskriften «Derfor bør USA sende militære rådgivere til Ukraina: Hjelp på stedet vil styrke Kyiv uten å risikere eskalering».

I den amerikanske ledelsen er man åpenbart bekymret, for begivenhetene på slagmarken ikke er så oppløftende som de vestlige befolkningene har fått at vide. Hvorfor skulle man ellers sende «rådgivere» til Ukraina?

Den amerikanske presidentkandidaten Robert F. Kennedy Jr. har reagert med en kommentar på X:

«Foreign Affairs signaliserer neste skritt i opptrappingen av Ukraina-krigen: utstasjonering av amerikanske militære rådgivere på bakken. Har de glemt hvordan vi rotet oss inn i Vietnam?»

Kennedy tenker tydeligvis på at USA hadde 16.000 rådgivere stasjonert i Sør-Vietnam da hans onkel John F. Kennedy døde den 22. november 1963. Offisielt skulle de ikke delta i krigshandlinger, men bare gi gode råd til den sørvietnamesiske hæren.

Mye tyder på at president Kennedy hadde planer om å trekke USA ut av Vietnam fordi han fornemmet at det amerikanske engasjementet ville føre til en opptrapping. I den forbindelse blir det spekulert i om mordet på Kennedy nettopp skyldtes at han hadde lagt seg ut med det amerikanske krigspartiet.

Som kjent ble de 16.000 mann hurtig til mange hundre tusen etter at Lyndon B. Johnson var blitt president, og resultatet ble en tiårlang blodig krig som USA endte med å tape.

Foreign Affairs-artikkelens forfattere – Alexandra Chinchilla, professor ved The Bush School of Government and Public Service ved Texas A&M University, og Sam Rosenberg, som er Ph.D.-kandidat ved The Lyndon Baines Johnson School of Public Affairs ved University of Texas og oberstløytnant i den amerikanske hæren – skriver at det overveldende flertallet av de ukrainske troppene ikke har fått fullt utbytte av den vestlige opplæringen fordi instruktørene har oppholdt seg utenfor Ukraina. Washington bør derfor oppheve begrensningene på hvor mye amerikansk «regjeringspersonell» som kan være i Ukraina.

En slik beslutning ville, bemerker forfatterne, styrke det ukrainske militæret psykologisk og gjøre det lettere for Washington å støtte de «helt avgjørende forsvarsreformene» som kunne bane vei for Ukrainas medlemskap i NATO og EU.

Chinchilla og Rosenberg mener at amerikansk militær opplæring på bakken vil sende et kraftig signal til Kyiv og gi den ukrainske ledelsen visshet om at Washington virkelig vil hjelpe Ukraina med å vinde utmattelseskrigen.

Det er en interessant vurdering av krigens gang. Det er ikke lenger tale om ukrainske offensiver beregnet på å renne russerne over ende. Ifølge Foreign Affairs’ skribenter er krigen nå en utmattelseskrig hvor det gjelder om å slite ut Putin.

Ukraina-krigen begynner mest av alt å minne om 1. verdenskrig, med stivnede fronter og «materiellslag» som innebar at de krigførende partene håpet å kunne utmatte fienden ved å sette stadig flere soldater inn i kampen, i forventning om at fiendens tap vil bli større enn deres egne.

Ukraina har formodentlig mistet hundretusener på slagmarken allerede, og hvis landet ikke kan skrape sammen mere mannskap, kan det fort komme på tale å sette inn regulære amerikanske styrker.

Det vil naturligvis medføre en storkrig som kan spre seg til Polen og Vest-Europa. Men med den nåværende amerikanske ledelsen og med krigsbegeistringen i flere europeiske land skal man ikke forsverge noe.

Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!