Formelt har vi ikke lenger en statskirke, men Den norske kirke ligger tettere på staten enn da det var statskirke. Samtidig skal staten regulere trossamfunnenes ritualpraksis. Det gir staten stor makt. For en måned siden kom det melding fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, om at 800 ekteskap inngått av Metodistkirken kunne være ugyldige. Metodistene har gjort en liten endring i vielsesritualet som statsforvalteren, Valgerd Svarstad Haugland, vurderte som mulig brudd på reglene.

Vi kan ikke huske at statsforvalteren eller Bufdir noen gang har grepet inn overfor muslimske menigheter, som vel også har vigselsrett. Praksis i muslimske menigheter kommenteres ellers ikke, hverken av myndighetene eller mediene. Det nevnes aldri at kvinner har egne innganger til moskeer og sitter separat.

Vi leser i dag om at regjeringen vil forby søskenekteskap, men det gjelder også ekteskap mellom onkel og niese og tante og nevø. Det var vi ikke klar over, vel fordi det aldri kommenteres. Storsamfunnet beskytter den muslimske befolkningens ære.

Det første varselet kom 7. september. Metodistkirken fikk godkjent sitt ritual i 1970 og sier de kun har foretatt språklige endringer.

I over 30 år kan Metodistkirken i Norge ha benyttet en vigselsliturgi som ikke har vært godkjent. Nærmere 800 ekteskap kan dermed være ugyldige.

I en kartlegging avisa Dagen har utført, viser at Metodistkirken i 1970 fikk godkjent en vigselsliturgi av Justisdepartementet. I årene etter har trossamfunnet endret liturgien fem ganger, siste gang i år.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er imidlertid bare kjent med at det er ritualene fra 1970 og fra 2023 som er godkjent.

Nå kan alle ekteskap inngått etter endringen av ritualet i 1991 og fram til 2023 være ugyldige. En beregning avisa har foretatt, viser at det kan være nesten 800 par.

– Konsekvensene av å vie et par uten at vigselsritualet er godkjent av Bufdir, er at ekteskap ikke er inngått, skriver avdelingsdirektør Marija Rosenqvist i avdelingen for ekteskapsrett.

Emil Skartveit er daglig leder ved hovedkontoret til Metodistkirken i Norge. Han sier til Dagen at kirkesamfunnet har forutsatt at endringene i vigselsritualet bare har vært av språklig karakter og derfor ikke har krevd noen ny godkjenning fra myndighetene.

Statsforvalteren i Oslo og Viken skriver at saken skal utredes nærmere, og at det er for tidig å si noe om hvilke konsekvenser saken vil få.

Asbjørn Strandbakken er professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, og har skrevet en hel kommentar til ekteskapsloven.

– De parene er ikke gift, sier han om dem som er viet etter de ugyldige vielsesritualene. (NTB)

Så kom Svarstad Haugland med et forslag:

Statsforvalteren viser til at de i 2016 fikk myndighet til å ettergodkjenne ekteskap. I brevet ber de derfor om bekreftelse på at de skal håndtere søknadene fra de rundt 800 ekteparene i Metodistkirken og ettergodkjenne dem. (NTB)

Byråkratiets kvern maler langsomt. Metodistkirken slipper ikke så lett. Svarstad Haugland fant to ekteskap de mente var ugyldige. Hvordan kan statsforvalteren gå inn på et detaljnivå som kirkens ledelse er ukjent med?

Statsforvalteren i Oslo og Viken bekrefter at de har fastslått at noen vigsler i Metodistkirken er ugyldige.

– Det stemmer at vi har to saker gående (om Metodistkirken). I den saken som gjelder de enkeltstående vigslene, er det allerede fastslått at de er ugyldige, skriver rådgiver Hege Heløe hos Statsforvalteren i en e-post til Dagen.

Dagen skrev tidligere i september om at Metodistkirken fra 1991 til 2023 benyttet seg av en vigselsliturgi som ikke var godkjent av myndighetene, og at nesten 800 vigsler kan være ugyldige.

Enkelte ekteskap er allerede kjent ugyldige. Metodistkirken skal møte Statsforvalteren tirsdag.

– Vi tar Statsforvalterens svar til avisen Dagen til etterretning. Vi har ikke per i dag oversikt over hvilke ekteskap dette er, da de er innskrevet i våre lokale menigheters vigselsbok, skriver daglig leder Emil Skartveit i Metodistkirken til Dagen.

13. september skrev imidlertid Statsforvalteren i et brev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) at de kan benytte seg av sin rett til å ettergodkjenne ekteskap hvis nødvendig.

Fredag snudde Bufdir: De ville ikke annullere noen av ekteskapene. Nå heter det at mindre endringer, som skifte av salmer, ikke gjør ekteskap ugyldige. Er det på dette nivået staten har gransket en frikirke?

Nå sier Bufdir at mindre endringer i et vigselsritual ikke gjør ekteskapet ugyldig.

I over 30 år kan Metodistkirken i Norge ha benyttet en vigselsliturgi som ikke har vært godkjent, skrev Dagen tidligere denne måneden. Professor Asbjørn Strandbakken sa til avisa at konsekvensen av dette kan være at nærmere 800 ekteskap er ugyldige.

– Jeg er veldig lettet på vegne av kirkesamfunnet og de 800 parene dette gjelder, sier daglig leder Emil Skartveit i Metodistkirken Norge til Vårt Land.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har kommet med en overordnet vurdering av ugyldighetsspørsmål i forhold til vigselsritualer, der de sier at mindre endringer i et godkjent vigselsritual ikke gjør at et ekteskap er ugyldig.

Det er Bufdir som har ansvaret for å godkjenne vigselsritualer. Vurderingen deres vil bli videreformidlet til Statsforvalteren, som skal ta en konkret vurdering på hvilken betydning dette får for Metodistkirken.

Mindre språklige endringer i den delen av vigselsritualet som gjelder selve ekteskapsinngåelsen, vil, slik Bufdir ser det, heller ikke medføre ugyldighet.

Direktoratets konklusjon er at «mindre endringer i de delene av et vigselsritual som omhandler de rent seremonielle handlingene (salmer m.m.), ikke fører til at ekteskap kan anses ugyldig inngått», skriver de. (NTB)

Statsforvalteren og Bufdirs oppførsel i denne saken virker som en maktdemonstrasjon. Frikirkene står fritt. Den norske kirke ligger tett på den nye ideologi. Det kan virke som om staten vil bruke sin formelle makt til å disiplinere frikirkene.

En frikirke som allerede har mistet vigselsretten, er Jehovas Vitner. De har gått til sak mot staten. Den kommer opp i januar neste år og er prinsipielt viktig, men NTB nevner ikke at dette berører religionsfriheten. Staten stripper en frikirke for noe av det viktigste: vigselsretten, fordi den ikke liker kirkens syn på LHBTQ.

Den 26. juli meldte NTB:

Jehovas Vitner får ikke beholde vigselsretten midlertidig, etter at de mistet den i fjor. Det har Borgarting lagmannsrett bestemt.

Jehovas Vitner mister statstilskudd for 2021, samt registreringen som trossamfunn. Jehovas Vitner er ikke enig og har valgt å gå til søksmål mot staten. Rettssaken vil foregå i Oslo tingrett i januar neste år.

Fram til da ønsker trossamfunnet en midlertidig registrering, noe som blant annet innebærer at de kan foreta vigsler.

Oslo tingrett sa nei til dette, men Jehovas Vitner anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. De har avvist saken, skriver Vårt Land.

Trossamfunnet må også betale 16.000 kroner i sakskostnader til staten.

Fabian Fond, talsmann i Jehovas Vitners informasjonsavdeling i Skandinavia, sier de er skuffet over avgjørelsen fra lagmannsretten. Han opplyser i en e-post at de gjennomgår rettens resonnement for å vurdere sine juridiske muligheter.

Fond sier han fortsatt har troen på at de vil få tilbake vigselsretten i fremtiden. (NTB)

Det tas for gitt at staten har rett: at staten kan sette kriterier som gjør at de kan frata et trossamfunn retten til å bli registrert

I fjor mistet Jehovas Vitner statsstøtten på grunn av trossamfunnets eksklusjonspraksis. Nå kan de også miste registreringen som trossamfunn.

«Vi skal nå vurdere om de forholdene som kom fram i våre undersøkelser, også kan ha betydning for registreringen av Jehovas Vitner», skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken i et brev til Jehovas Vitner, ifølge Vårt Land.

I januar i år ble det kjent at Statsforvalteren i Oslo og Viken nekter Jehovas Vitner statstilskudd for 2021 på grunn av deres eksklusjonspraksis. Beslutningen ble tatt på bakgrunn av undersøkelser Statsforvalteren selv hadde gjort.

Det er altså disse undersøkelsene som også kan gi Statsforvalteren grunn til å nekte Jehovas Vitner status som trossamfunn. Begrunnelsen er at Jehovas Vitner åpner for å ekskludere døpte mindreårige.

Jørgen Pedersen i Jehovas Vitners informasjonsavdeling skriver til Vårt Land at en avgjørelse om å nekte dem registrering som trossamfunn vil være et historisk angrep på trosfriheten.

Statsforvalter Svarstad Haugland gjorde alvor av saken og fratok Jehovas Vitner retten til å være registrert trossamfunn. Samtidig skriver hun at Jehovas Vitner kan få lov å praktisere sin tro uten statsstøtte!

Statsforvalteren meddelte 22. desember, to dager før julaften i 2022:

– Etter vår vurdering krenker trossamfunnet medlemmenes rett til fri utmelding. Vi mener dette krenker medlemmenes rett til religionsfrihet. Vi mener også at de krenker barns rettigheter ved at de åpner for å ekskludere døpte mindreårige, og ved å oppfordre medlemmer til å sosialt isolere barn som ikke følger trossamfunnets regler, skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken i en pressemelding.

Sendte varsel i oktober

Statsforvalteren sendte et varsel til Jehovas Vitner om mulig tap av registrering 25. oktober i år.

– I varselet ba vi om en tilbakemelding på om de ønsket å rette opp i forholdene som ledet til nekting av statstilskudd. Samfunnet har ikke ønsket å rette opp i forholdene som medførte nekting av statstilskudd i 2021, og de gir uttrykk for at de fortsatt er uenige i vedtaket om nekting av tilskudd, opplyser Statsforvalteren.

Tap av registrering betyr at Jehovas Vitner ikke lenger har rett til å fremme krav om statlig tilskudd. Det medfører også at samfunnet mister vigselsmyndighet.

– De står likevel fritt til å utøve sin religion og sine aktiviteter uavhengig av om de har en offentlig registrering eller ikke, da trossamfunnsloven i all hovedsak er en tilskuddslov, heter det videre i pressemeldingen.

Det blåser nye vinder i Norge. Etter 130 år i Norge fratas Jehovas Vitner statusen som trossamfunn. Vi har imidlertid andre trossamfunn som bryter med norsk lov og norsk praksis, men som vi aldri hører noe om.

Advokat Anders Ryssdal, som representerer Jehovas Vitner i saken mot Barne- og familiedepartementet, sier til Vårt Land at de nå vil vurdere en ny stevning for å hindre at de mister registreringen som trossamfunn.

– Vi synes dette er en overraskende avgjørelse, Jehovas Vitner har vært et registrert trossamfunn så lenge vi har hatt denne ordningen, sier Ryssdal.

Tre ukers klagefrist

– Hvis avgjørelsen blir stående uprøvd, vil beslutningen om å nekte Jehovas Vitner statsstøtte, og eventuelt trekke tilbake registreringen som trossamfunn, gjøre at Norge går i motsatt retning av internasjonal rett, skriver Jehovas Vitner i en e-post til NTB.

Trossamfunnet skriver videre at en tilbaketrekning av registreringen vil være et faresignal om et tilbakeskritt for religionsfrihet og menneskerettigheter i Norge.

– Jehovas Vitner har vært en del av det norske samfunnet i 130 år og hatt rett til å motta statsstøtte i mer enn 30 år, opplyser de. (NTB)

 

 

 

Hvis du ønsker et organ som forsvarer trosfriheten og ytringsfriheten, to fundamentale friheter, bør du støtte Document.