Høyre-ekstremisme er blitt dagligdags i USA og landets viktigste ideologiske eksportprodukt, heter det i en fersk artikkel («American Hatred Goes Global») i Foreign Affairs. Fra å være en nasjon som i årevis har bekjempet terror og kritisert land som Iran, Pakistan og Saudi-Arabia for å spre ekstremisme og vold, anklager andre land USA i dag for å gjøre det samme. Amerikanske konspirasjonsteorier, ideer om raseforskjeller, antistatlig ekstremisme, hat og intoleranse er blitt så utbredt i USA at nære allierte som Australia, Canada og Storbritannia har utpekt amerikanske grupper og individer som terrorister, hevder Bruce Hoffman og Jacob Ware i artikkelen i Foreign Affairs.

American Hatred Goes Global: How the United States Became a Leading Exporter of White Supremacist Terrorism (foreignaffairs.com)

Det er snaut belegg for påstandene til de to forfatterne som, i likhet med mange av skribentene i dette tidsskriftet, kommer med politiske råd til den amerikanske regjeringen. Tidsskriftet utgis av Council on Foreign Relations, trolig den viktigste utenrikspolitiske tenketanken i USA. Forfatternes råd til Biden-regjeringen denne gangen er å innføre en nasjonal terrorlov mot politiske aktivister, et forslag som Joe Biden la fram kort tid etter at han ble president i 2021 og som ble aktualisert av opprøret mot Kongressen 6. januar 2020. Forslaget møtte likevel sterk motbør, også fra Bidens partifeller, slik at det ikke ble lagt fram i Kongressen. En terrorlov mot landets egne borgere ble av flere politikere oppfattet som et angrep på ytringsfriheten, slik den er formulert i det første grunnlovstillegget (First Amendment).

Fra ”woke-bibelen”

Men tanken om en slik lov er altså ikke oppgitt av det elitære miljøet i Foreign Affairs, der man anser at høyreekstremisme er et særskilt amerikansk problem. Biden & co. bør derfor, som første ledd i en politisk prosess, definere utenlandske neo-nazistiske og hvite supremasist-grupper som terrororganisasjoner, mener forfatterne. I dag er ingen slike organisasjoner på utenriksdepartementets internasjonale liste over terrororganisasjoner. Kongressen bør dessuten vedta en terrorist-lov som kriminaliserer opplegg og vold rettet mot individer på grunnlag av rase, etnisitet, religion, nasjonal identitet, seksualitet, kjønnsidentitet, politisk tilknytning og mot andre sårbare (protected) grupper. Dette forslaget er som hentet ut av woke-bevegelsens ”bibel”. Med en slik terrorbegreps-utvidelse vil langt flere kunne stilles for retten. En utvidelse av det som oppfattes som terror, innebærer også økt straff for handlinger som rammes av loven, og det vil også kunne gi større mulighet for å overvåke det myndighetene definerer som terrorvirksomhet.

Forslaget om en nasjonal terrorlov ble også fremmet i en artikkel i Foreign Affairs i fjor, da av Cynthia Miller-Idriss, som etterlyste nye tiltak for å hindre høyreekstrem vold. Et hovedpunkt i artikkelen hennes var at høyreektremisme er blitt dagligdags og en del av den ideologiske hovedstrømmen i USA.

How Extremism Went Mainstream | Foreign Affairs

Solo-terrorister

Det er vanskelig å ikke se de to artiklene som et ledd i en mobilisering mot Donald Trump og politisk aktivisme til støtte for ham i forbindelse med presidentvalget neste år, og som et forsøk på å kneble kritikk mot Biden-regjeringen. Påstandene om høyreekstremismens store utbredelse i USA og reaksjoner mot denne utbredelsen fra nære allierte, er neppe noe annet enn et påskudd for å tvinge det konservative (Donald Trump) USA til retrett. Forfatterne siterer den amerikanske ”terror-eksperten” Matthew Levitt, som har sagt at USA er blitt eksportør av høyreekstremisme, noe som svekker landets internasjonale status. Høyreekstremismen har altså dyptgripende virkning for landets stilling i verden og bidrar til at USA blir sett på som svakt, splittet og sårbart.

Hoffman og Ware bruker solo-terrorister som Brenton Tarrant på New Zealand som eksempel på at det de kaller spredningen av amerikanske ideer om «hvitt overherredømme», rasisme, homofobi og fremmedfrykt. Tarrant drepte 51 muslimer i to moskeer i Christchurch på New Zealand i 2019. Våpenet, en AR-15-rifle, brukte han blant annet på grunn av virkningen det ville ha på politikken i USA og dermed den globale politiske situasjonen. Et annet eksempel forfatterne presenterer, er en mann som i 2022 drepte to personer i en homsebar i Bratislava i Slovakia. Som vanlig i forbindelse med slike attentater publiserte denne drapsmannen et notat på forhånd, skrevet på engelsk, der han uttrykte solidaritet og sympati med en USA-sentrert hvit herredømmeideologi som forfatterne mener har fått økt omfang både i USA og i andre land de siste årene. De trekker også fram at den kanadiske regjeringen har definert den amerikanske gruppen Proud Boys som en terrorgruppe som åpent har oppfordret til, planlagt og begått vold mot politiske motstandere. Proud Boys var aktivt med i stormingen av den amerikanske kongress-bygningen 6. januar 2021. Kanadiske myndigheter har også, ifølge forfatterne, definert andre såkalte neonazi-grupper i USA som terroristsammenslutninger.

USA som skoleeksempel

Den politiske høyrevridningen fikk momentum da Donald Trump vant presidentvalget i USA i 2016, og da den politiske høyresiden (sic), ifølge forfatterne, vant Brexit-avstemningen i Storbritannia samme året, og da Jair Bolsonaro vant valget i Brasil i 2018. Trump nektet som kjent å godta resultatet av presidentvalget i 2020. Og i likhet med Trump i 2020, nektet Bolsonaro å godta at han tapte valget i 2022. Bolsonaro-tilhengere prøvde også å etterligne stormen mot Capitol 6. januar 2021 i Washington, da de stormet regjeringsbygninger i Brasilia tidligere i år, i et forsøk på å omgjøre valgresultatet i Brasil.

Sammen med noen eksempler fra den amerikanske høyreekstreme bevegelsens historie, er de forannevnte eksemplene hovedpunktene i det som forfatterne anfører som belegg for sin påstand om at høyreekstremisme er blitt en hovedtrend i USA. Og ut fra dette konkluderer de også med at USA er blitt selve skoleeksempelet på høyreekstremisme, terrorisme og «hvitt herredømme»-tenkning.

De to artiklene i Foreign Affairs viser at den politisk korrekte retorikken og woke-tankegangen har fått en trygg forankring i tidsskriftet, som vanligvis forsvarer amerikansk utenrikspolitikk og landets globale interesser på en noenlunde saklig og nøktern måte, med soliditet i argumentasjon, faktadokumentasjon og i litterære referanser. Men det man leser ut av artikkelen til Hoffman og Ware, er en helt utilslørt woke-tankegang der særdeles alvorlige sider av nåtidsvirkeligheten blir sett bort fra. Det gjelder for eksempel den voldsomme immigrasjonen over åpne landegrenser til USA og Vest-Europa, den folkelige motstanden mot Covid-vaksinen og den helt åpenbare nedbyggingen av nasjonalstatene i Europa, som alt sammen blir avfeid som konspirasjonsteorier.

Hvilken galning står bak?

Omfanget av asylimmigrasjonen til Vesten er blitt så stort at selv etablissementet i enkelte vestlige land nå reagerer. Det gjorde Storbritannias innenriksminister Suella Braverman da hun nylig i et foredrag i tenketanken American Enterprise Institute i Washington sa at illegal immigrasjon utgjør en eksistensiell trussel mot Vesten. «Nasjoner som ikke passer på sine egne grenser, overlever ikke», sa hun og uttrykte samtidig ønske om en revisjon av FNs flyktningkonvensjon og asylpolitikken i de vestlige landene. I en avskjedstale for avtroppende statsminister Mark Rutte i det nederlandske folketinget nylig, sa politikeren Geert Wilders at en tsunami av asylimmigranter i årevis har oversvømmet Nederland. I likhet med Sverige herjes Nederland av drap, bomber, voldtekter, vold, terrorisering, utrygghet og nyfattigdom forårsaket av asylinnvandringen. «Jeg spør hvilken galning som fant på det», sa Wilders i talen sin.

Og svaret er selvsagt de politiske elitene i Vesten med sin destruktive samfunnsforståelse, der de lukker øyne og ører for virkeligheten, i vanlig politisk korrekte stil, slik som woke-forfatterne i Foreign Affairs. De ser også helt ser bort fra terroren på en venstreside som i forbindelse med drapet på George Floyd for et par-tre år siden gikk amok og blant annet okkuperte en hel bydel i Seattle ( CHAZ-Capitol Hill Autonomous Zone) samtidig som venstreekstremister utførte hærverk for milliarder av kroner i amerikanske storbyer.

En fredet venstreekstremisme

Venstreekstremismen i Vesten har i flere tiår vært fredet av det politiske etablissementet. Som etablissementets politiske stormtropper har venstreekstremistene nærmest hatt dispensasjon fra lov og rett. De representerer jo det ”gode”, som står på de undertryktes side, og tillates derfor et større politisk albuerom enn grupperinger på den ekstreme høyresiden. Derfor kan man i Foreign Affairs glatt se bort fra den terroraktige virksomheten som bedrives på venstresiden. De ser kun truslene mot demokratiet komme fra høyreekstremt hold. I den politiske korrekthetens mangel på selvforståelse innser man ikke at ensrettingen av mediene og av samfunnet for øvrig fører til at viktige spørsmål utelukkes fra den offentlige debatten. De som tar opp disse mer eller mindre tilslørte sidene av samfunnsvirkeligheten, stigmatiseres og gjøres til ”farlige” dissentere, noe som truer demokratiet og den allmenne fornuft. Seriøs samfunnskritikk slås dermed i hartkorn med konspirasjonstenkning, rasisme, xenofobi, nazisme, hvit supremasisme, osv., osv. Unntaksreglene for venstreradikal sensur og vold – Document

Tidligere har statsminister Rishi Sunak i Storbritannia lovet en stans i asylimmigrasjonen over Den engelske kanal, men protester fra den politisk korrekte falangen i UK har til nå sabotert Sunaks plan. Både Braverman og Sunak er av indisk avstamning og har innvandrerbakgrunn. Deres politiske posisjonering i spørsmålet om asylimmigrasjonen kan skyldes at de, med sin innvandrerbakgrunn, har unngått den massive politiske selv-indoktrineringen som de politiske elitene i Vesten gjennomfører, og selv gjennomgår, og at de to britiske politikerne derfor er i bedre stand til å bruke sin sunne fornuft. De kan også stå fram med sin kritikk uten å måtte møte en skur av skjellsord og beskyldninger om å være rasister og fascister. Det finnes også andre eksempler på at innvandrere opptrer med fornuft i slike spørsmål. En person som lett faller i tankene, er den svenske økonomen Tino Sanandaji, med iransk bakgrunn, men som er en av de heftigste kritikerne av den politisk korrekte galskapen hos den innfødte befolkningen i Sverige, en galskap som er i ferd med å ruinere landet.

En universalisert moral

Med de nevnte artiklene har Foreign Affairs introdusert den woke-pregede virkelighetsoppfatningen i uforfalsket form i amerikansk politisk analyse, og der man lukker øyne og ører for sentrale deler av virkeligheten. Det tidsskriftet ender opp med, er samfunnsanalyser på politisk korrekte ungdomsskolestil-nivå, preget av farlig virkelighetsflukt, som når det hevdes at USA er en stat som domineres av høyreekstrem terror. USA har i hele etterkrigstiden vært den globale supermakten som mer eller mindre har tvunget igjennom sine egne politiske og økonomiske interesser i et globalt omfang. Men legitimeringen av disse interessene, ledsaget av ødeleggende kriger (human interventions) i land som Afghanistan, Irak, Libya og Syria, har vært å innføre frie markeder, demokrati og menneskeretter. At resultatet mer eller mindre har vært det motsatte, kan man ikke klandre intensjonene for. De har nok vært der, men det hjelper ikke med gode intensjoner når man påprakker verden sin egen universaliserte moral, uten en virkelighetsnær samfunnsforståelse. For det er en virkelighetsfjern forståelse som har preget USAs og Vestens politikk, både innenriks- og utenrikspolitisk, i store deler av etterkrigstiden. Denne mangelen på realisme har manifestert seg stadig sterkere fram til i dag. Og det er denne mangelen på realisme som nå kommer fram med en ekstra politisk korrekt vri i de nevnte artiklene i Foreign Affairs. De representerer en ny omdreining på den politisk korrekte tommeskruen, mens man i Woke-USA venter på ”the orange-coloured beast”, Donald Trump.