www.asgeraamund.dk
Det var den lille øystaten Singapore som oppfant «det førte demokratiet» (Guided Democracy), der grunnloven tillater opposisjonspartier og en relativt fri presse, men også sikrer en dominerende stilling for det største partiet PAP (People’s Action Party), som permanent har makt. Denne styreformen begrenser friheten og demokratiet, men tillater også langsiktig politisk og økonomisk planlegging, noe som ifølge meningsmålinger fra den internasjonale HSBC-banken gjør Singapore, sammen med Sveits, til verdens mest ettertraktede land å bo og arbeide i. Singapore har en BNP per innbygger som er høyere enn både Danmark og USA, og på mange måter fungerer det som en rettsstat som gir borgerne en rettferdig rettergang for domstolene. Derfor anses Singapore av mange som en suksess, og det «førte demokratiet» har blitt en modell for styringssystemene i flere land, inkludert Kina, Russland og Tyrkia, selv om disse nasjonene ikke har klart å leve opp til Singapores gode rettspraksis.
Nå er USA også i ferd med å innføre det «ført demokrati», men dessverre ser det ut til å ligne mer på Russland og Kina enn Singapore. Under presidentvalgkampen i 2007 lovet Barack Obama en «fundamental transformasjon» av USA, et løfte han holdt gjennom sine åtte år som president, spesielt som en skyggepresident under nåværende president Biden. Velgerne støttet Obama den gangen fordi de trodde at «fundamental transformasjon» betydde mer frihet, likhet og brorskap. Spesielt håpet mange velgere på forbedringer i det amerikanske rettssystemet, som fungerte rimelig, men ikke optimalt i verdens største flerkulturelle demokrati, hvor det fortsatt var fordeler ved å være rik og hvit i stedet for svart og fattig.
I stedet la president Obama grunnlaget for myten om USA som delt mellom dominerende hvite og undertrykte brune og svarte mennesker. Når Obama ikke reiste rundt og smisket med ayatollaene i Iran eller snakket pompøst om toleranse og inkludering, brukte han tiden sin på å dreie rettssystemet, mediene, universitetene, Hollywood og storkapitalen til venstre og bort fra borgerlige verdier. Dette fortsatte under president Biden, slik at USA i dag mangler klare landegrenser, rettspraksis og til og med en virkelig president. Den aldrende Biden blir åndelig og fysisk ledet av en gruppe føringsoffiserer som også gjennomfører den «fundamentale transformasjonen» som Obama startet.
En av de vitale tegnene på et levende demokrati er maktens deling, som tydelig skiller den lovgivende, den dømmende og den utøvende makt. Dette kan være vanskelig å opprettholde i praksis, selv for et demokratisk land som Danmark, som vi så i mink-saken og rettssaken mot Lars Findsen og Claus Hjort Frederiksen. I USA har det virkelig gått fullstendig galt, da Det demokratiske partiet og presidentmakten nå har smeltet sammen med mediene, politiet, domstolene og etterretningstjenestene, som sammen har startet en nasjonal jakt på politiske dissidenter og politisk ukorrekte personer. Konsekvensene av denne sammensmeltingen av makt har, som Obama varslet, fundamentalt forvandlet det amerikanske samfunnet. Landets sørlige grense er blitt sprengt, og mellom 7 og 8 millioner ulovlige innvandrere har strømmet inn i landet uten hinder under Bidens vakt. En amerikansk statsborger kan ikke komme inn i USA uten å vise gyldig pass, mens millioner av ulovlige innvandrere blir sluppet inn uten noen form for identitetskontroll, helsekontroll eller kontroll av kriminell bakgrunn. Dette gir de meksikanske narkokartellene fritt spillerom, og de importerer uten hindringer fentanyl-tabletter og andre farlige stoffer som årlig tar livet av 100.000 amerikanere.
Justisdepartementets kontroll over domstolene, FBI og CIA betyr at tidligere president Trump vil ha vanskelig for å stille som presidentkandidat i det kommende valget i 2024. Det er reist en rekke skueprosesser mot ham, som domstolene nøye har planlagt på tidspunkter når skaden på Trumps kampanje er størst. Seriekriminelle blir ikke lenger dømt, men løslates, fordi rettsvesenet har vedtatt at kriminalitet ikke er en faktisk forbrytelse, men en sosial konstruksjon som skyldes undertrykkelse, diskriminering og rasisme. Store byer som Chicago og Los Angeles mangler nå i stor grad lov og orden. Bandene herjer fritt og plyndrer supermarkeder, sportsbutikker og klesbutikker uten å bli straffet. Støttet av myndighetene presser den aggressive regnbuebevegelsen seg inn i skoler og hjem med krav om positiv særbehandling, til tross for at transseksuelle i USA, som i Danmark, utgjør omtrent 0,05 prosent av befolkningen.
Kvinnelige elitesportsutøvere som svømmere, syklister og lagspillere tvinges nå til å dele garderober med biologiske menn i kvinneklær. Regjeringen har startet en total krig mot fossilt drivstoff. Oljeboring og gassutvinning blir stanset. Bensinprisene under Biden har mer enn doblet seg, noe som er en katastrofe for amerikanske arbeidere, som ofte har lang vei til jobben. Uavhengig av kvalifikasjoner har hvite og asiater begrenset tilgang til universitetene, som senker opptakskravene for å slippe inn flere afroamerikanere med stadig mer utvannede studiekrav.
Det amerikanske «førte demokratiet» bygger dermed ikke på meritokrati, men på en religiøs bekjennelse til det opplyste (woke) samfunnet, der kvalitet og anstendighet er erstattet av hat mot de vantro som holder fast ved grunnlovens løfte om retten til liv, frihet og streben etter lykke. Det er nok ingen vei tilbake for det amerikanske folkestyret. Forbindelsen mellom Demokratene, mediene og samfunnets institusjoner er nå så sammensmeltet at ettpartistatens grep om befolkningen er urokkelig.
I 1775 startet de amerikanske nybyggerne en revolusjon og væpnet opprør mot de britiske koloniherrene. Det folkelige opprøret ga amerikanerne friheten og demokratiet. La oss håpe at de gjør det igjen.
Asger Aamund er noe så sjelden som en konservativ næringslivsleder som har sine meningers mot. Det kostet ham kommentarspalten på Berlingske da han forsvarte Trump. Aamund kunne, i likhet med Trump, valgt å nyte sitt otium slik de fleste gjør, men vil heller delta i samfunnsdebatten. Han har sin egen blogg som vi får lov å hente artikler fra. Han har en spesielt god innsikt i sosialetaten under sosialdemokratiet.
Han viste hurtigt lederevner og blev direktør i Goriværk som 34-årig, efterfulgt af et job som koncerndirektør i Rockwool og senere som administrerende direktør i Ferrosan-gruppen. I 1988 etablerede han med sig selv som direktør sit eget firma, A.J. Aamund A/S, der udvikler virksomheder inden for biotek-branchen.
Asger Aamund er bestyrelsesmedlem i Rehfeld Partners A/S. Han er desuden tidligere bestyrelsesformand og storaktionær i biotekselskabet Bavarian Nordic og tidligere bestyrelsesformand i NeuroSearch. Han solgte sine aktier i Bavarian Norddic i januar 2015 og tjente omkring 356 mio. DKK på salget.[1] Herudover er Asger Aamund formand for Alzheimer-forskningsfonden samt ambassadør for Fairtrade/Max Havelaar i Danmark og har blandt andet besøgt Fairtrade kaffekooperativer i Nicaragua.
