Gjennomsnitts­temperaturer på Jorden. Illustrasjon: Robert A. Rohde / Berkeley Earth / CC BY 4.0 / Wikimedia Commons.

Til alles overraskelse publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) mandag en artikkel som undergraver den vedtatte sannheten om at menneskelige CO₂-utslipp styrer dagens klima­endringer og overstyrer naturens fremtidige klima­endringer. Gjennom statistisk analyse slår artikkelen fast at det er umulig å fastslå at våre CO₂-utslipp har betydning i klima­sammenheng.

Dette slår beina under de mangelfulle matematiske modellene og prognosene som ligger til grunn for alt av kostbar klima­politikk og klimamål i Norge og EU, og som det angivelig er umoralsk å tvile på.

Analysen (som altså er umoralsk, ifølge folk som Gro Harlem Brundtland) er signert SSB-forsker John K. Dagsvik og den pensjonerte akademikeren Sigmund H. Moen, og er utført i samarbeid med Maria­chiara Fortuna. Alle tre har tung statistisk bakgrunn, og sammen har de analysert temperatur­data statistisk i mange år.

Allerede i innledningen til artikkelen, som du kan lese her, går det klokke­klart frem i akademiske vendinger at vitenskapen på ingen måte er avgjort:

– Formålet med denne artikkelen er å drøfte dette spørsmålet nærmere, nemlig om det kan sies å være bevist om deler av temperatur­økningen i løpet av de siste 200 år skyldes utslipp av klimagasser.

Dette er helt i tråd med viten­skapelig metode, som fordrer skepsis og utfordring av etablerte teorier.

Konklusjonen i artikkelen støtter også forsknings­resultater fra en rekke andre viten­skapelige miljøer, ikke minst Klima­realistenes Viten­skapelige Råd, som med stor faglig tygde slår fast at en økning på under 0,02 % CO₂ umulig kan overstyre de naturlige klima­variasjonene, og ikke minst påstanden om at 0,01 % senkning av CO₂-innholdet i atmosfæren vil skape et kaldere og stabilt klima i år 2100, slik det politiske målet med «klima­tiltakene» utrolig nok er.

Artikkelen sier:

– Et typisk trekk ved observerte temperatur­serier over de siste 200 årene er at de gjennom­gående viser lange sykler og en økende trend. Et sentralt spørsmål er om denne utviklingen er en del av en syklus som er analog til tidligere temperatur­variasjoner, eller om en systematisk endring av temperatur­nivået har funnet sted i løpet av denne perioden, som et resultat av menneske­skapte utslipp av CO₂. Selv om temperaturene i de senere årene skulle vise seg å avvike systematisk fra variasjonene i tidligere tider, er det likevel en komplisert utfordring å tallfeste hvor mye av denne endringen som skyldes utslipp av CO₂.

Det er høyst oppsikts­vekkende at norsk offentlighet publiserer slik «klima­fornektelse» av forskere som simpelthen har jobbet i fred. SSB er nemlig en offisiell statistikk­myndighet, og deres statistikker er viktige i politisk sammenheng.

Så når SSB i strid med tidligere praksis publiserer en statistisk under­søkelse som beviser at viten­skapen ikke er avgjort og sår særdeles alvorlig tvil om verdien av klima­politikken, så er det en bombe – til tross for at det handler om et såkalt discussion paper som SSB ikke nødvendigvis bifaller offisielt.

En bombe fra et tungt vitenskapelig miljø

I kapittel 3 diskuteres mulige kilder til dagens temperatur­variasjon, hvor sky­dannelse, strømninger i havene, havenes kapasitet til å lagre CO₂ og variasjoner i solas magnetfelt har stor betydning. I kapittel 4 gir artikkelen en oversikt over egenskapene til klima­modellene (som ofte er i konflikt med hverandre og har hatt lav treffprosent i 30 år). Og i kapittel 5 testes disse klima­modellene statistisk – og det er her SSB har de tyngste fagmiljøene i landet.

Man må gjerne hevde at John K. Dagsvik og Sigmund H. Moen ikke er «klima­forskere», men de kan statistikk. Og den statistikken påviser langt på vei at de mangel­fulle og forenklede klima­modellene ikke er i stand til å skille mellom naturlige temperatur­­variasjoner kontra variasjoner som skyldes menneske­skapt CO₂ i løpet av de siste 150 år.

Eller for å si det med deres ord:

– Denne analysen benytter den samme tilnærmingen som Dagsvik m.fl. (2020). Mens Dagsvik m.fl. (2020) ikke hadde temperatur­data for de seneste årene, benytter vi temperatur­serier i denne artikkelen som er ajourførte inntil 2021. Vi finner, i likhet med Dagsvik m.fl. (2020), at hypotesen om at temperatur­prosessen varierer tilfeldig rundt et konstant nivå, (stasjonaritet) ikke blir forkastet. Dette kan tyde på at effekten av CO₂-utslipp de siste 200 årene ikke er sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatur­svingningene.

En ekstremt kostbar hastverks­politikk bygget på vaklende fundament

Norge har brukt, bruker og vil bruke hundrevis, kanskje tusenvis, av milliarder kroner på å nå sine selvpålagte «klimamål» vedtatt i 2015 – uten å ville lykkes, siden målene er umulige å nå. Klima­politikken sysselsetter flere titalls tusen mennesker i offentlig og privat sektor, og myndighetene overfører hundrevis av milliarder kroner til private profitører som skal utvikle «klimatiltak» som vindkraft, solkraft, hydrogen og batterier, samtidig som man vil forby folk å kjøpe drivstoffbiler fra 2025.

Dette er gjennom­gripende, revolusjonær og ekstremistisk politikk, gjennomført i ekspress­fart, fullstendig uten risiko­vurderinger eller budsjett­kontroll. Og det eneste som ligger til grunn, er matematiske data­modeller, utformet av noen få mennesker i svært smale miljøer, som på sviktende grunnlag hevder at de forstår Jordens klima og dermed også kan beregne Jordens fremtidige klima hvis vi kutter CO₂ og hvis vi ikke gjør det.

Dette er hele det syltynne fundamentet for EUs klima­politikk. Og artikkelen SSB har offentlig­gjort, viser at det er feil.

Det bør igjen innebære at all klima­politikk innstilles til mer forskning foreligger, for man risikerer å ødelegge både økonomi, natur, kraft­forsyning og nærings­livet med klima­tiltak til absolutt ingen nytte: Naturens klima­endringer vil fortsette uansett hva vi gjør. Det kommer imidlertid ikke til skje.

Det som kommer til å skje, er at SSB-artikkelen kommer til å bli gjemt og glemt fortere enn du kan si «klima­boble­økonomi». Sannsynligvis kommer Faktisk.no raskt på banen med sitt blytunge forsker­miljø (pun intended) for å slukke brannen. For ingen skal få ødelegge den enorme, korrupte penge­mølla som klima­politikken i virkelig­heten er. Det står om karrierer, prestisje og billioner av kroner.

Det er imidlertid godt å se at SSB fortsatt gir plass til ekte vitenskap. Det gir håp. Neste gang noen sier «viten­skapen er bevist», kan man altså svare at «SSB har publisert forskning som beviser at det er feil».

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.