Solberg-regjeringen satte en ny standard for veiutbyggingen både i tempo og kvalitet. Nå skrus klokken tilbake. Nye hovedveier skal nå bli smalere og ha lavere hastighet, men til gjengjeld: større fare for ulykker.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) kunngjorde i Dagsrevyen mandag at regjeringen vil endre normene for utforming av nye veier. Dagens forskrifter legger til grunn at veier med en årsdøgntrafikk på 12.000 biler skal bygges som firefelts motorvei. Regjeringen har henfalt til en «tenk på et tall»-lek og hever grensen til 15.000 biler i året. Det er videre bestemt at nye veier likevel kan ha bare to felt opp til denne grensen.

Med andre ord: Nye veier får ett felt i hver kjøreretning heretter. Og farten blir dermed 80 km/t. De som har sett frem til en firefelts motorvei på strekninger med stor trafikk, kan bare glemme det. Nye veier blir som gamle: smale og med lav hastighet. Når grensen er satt til 15.000 biler døgnet, kan den lett vippes til 18.000 og videre oppover.

Regjeringen strør om seg med politisk korrekte floskler for å skjule at det ikke er av hensyn til trafikkavviklingen at endringene innføres, men for å tilpasse seg kravene fra de sære miljøene regjeringen lener seg til rent politisk. For normale mennesker er det vanskelig å se hvilken forbedring det skulle være for naturen og miljøet om den samlede veibredden på en hovedferdselsåre reduseres med fem meter.

Nye motorveier blir smalere. Det blir også veiskuldrene, det vil si den delen av veien som ligger utenfor kjørebanen. Dessuten blir midtrabatten på motorveier smalere. Trygg Trafikk fremholder at dette skader trafikksikkerheten. Biler med motorstopp har ikke noe sted å gjøre av seg utenom selve kjørebanen. Firefelts motorvei reduserer tallet på ulykker. Bare se på E18 gjennom Vestfold: Tidligere dødsvei, nå nesten ulykkesfri.

Norge er et pussig land. Partier som ivrer etter elektriske biler, er motstandere av at de skal ha gode og trygge veier å kjøre på. Det er slike ønsker regjeringen nå innfrir.

Situasjonen roper på bedre veier, ikke minst av hensyn til godstransporten. For som det heter i lastebilnæringens motto: «Uten bilen stanser Norge». Det legges opp til en svært sterk vekst i havbruket. Om noen år skal enda en million tonn laks fraktes ut av landet, hovedsakelig fra Trøndelag og Nord-Norge. Det ble prøvd å overføre laks fra bil til båt, men skipsruten Hitra–Rotterdam sto seg ikke og ble lagt ned. Jernbanen er allerede sprengt som følge av begrenset skinnegang, og er dessuten ikke noe ferskfiskalternativ.

Da står vi igjen med E6 – «den strakaste vei’n», som D.D.E. synger om. Tusen trailere i døgnet får ett felt å kjempe om i hver retning på store deler av landets hovedferdselsåre. Og der blir 80 km/t normen.

For Senterpartiet, som i alle år og med atskillig rett har fremstilt seg som selve samferdselspartiet, må regjeringens knefall for sære utgrupper fortone seg som et stort nederlag når folkets og næringslivets behov settes til side til fordel for miljøfloskler. 

Alt Solberg-regjeringen gjorde, står seg ikke i ettertid, men satsingen på nye og bedre veier gjør det. Med Fremskrittspartiet som pådriver og Ketil Solvik-Olsen som samferdselsminister ble det fart i veibyggingen. Bevilgningene ble økt dramatisk. Statens vegvesen fikk konkurranse av Nye Veger, et nytt statsselskap som fikk økt tempoet og redusert kostnadene. Trygge bilister har mye å takke Solberg-regjeringen for.

Vi antar at Støre & co. får avløsning om to år og at en blå regjering i en eller annen utgave overtar regjeringskontorene. Da må reversering av den sittende regjerings meningsløse veigrep avløses av en ny giv for raske, trygge og trafikkeffektive veier.

Bilen er kommet for å bli. Det må også bli bestemmende for veipolitikken.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok!

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere»!