Med koronapandemien friskt i minne drar helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) tirsdag til Brussel med én ting for øye: Å få Norge med i EUs nye helseunion.
– Norsk deltakelse i det europeiske helsesamarbeidet er veldig viktig for å redusere vår sårbarhet, både i og utenfor kriser. Dette er det viktigste grepet vi kan gjøre for å sikre en robust og forutsigbar norsk kriserespons og trygge den norske befolkningen, sier Kjerkol til NTB.
I EU-hovedstaden skal hun møte EUs helsekommissær Stella Kyriakides. Kjerkols budskap er klart:
– Vi ønsker en avtale med EU som sikrer vårt langsiktige engasjement i europeisk helsesamarbeid og tilgang til medisinske mottiltak, både i og utenfor kriser. Vi ønsker å være med på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig, sier Kjerkol.
Koronapandemien er bakteppet for saken. Høsten 2020, da store deler av Europa var stengt ned, lanserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ideen om en helseunion.
Samtidig opplevde Norge at vår tilgang på vaksiner helt og holdent var avhengig av at vi ble inkludert i EUs strategier.
Siden har ting skjedd i rekordfart i EU-målestokk: Allerede sommeren 2022 var helseunionen en realitet, med et kraftig styrket regelverk på flere områder.
I tillegg har EU opprettet et eget generaldirektorat, tilsvarende et norsk departement, for kriseberedskap – HERA.
HERA skal sørge for at medisinske mottiltak blir skaffet til veie når en krise oppstår. Det kan dreie seg om både legemidler, vaksiner og beskyttelsesutstyr.
Dette ønsker altså Norge å bli en del av. Men da trengs det en egen avtale med EU.
Også Koronakommisjonen var tydelig i sin rapport på at det er viktig for Norge å være med i en slik union.
Norge deltar allerede i EUs helseprogram EU4Health som har banet vei for helseunionen.
– Avtalen med EU vil være bredere enn kun HERA-samarbeidet om tilgang til medisinske mottiltak. Vi trenger å være innenfor alle deler av EUs styrkede helseberedskap, herunder systemer for informasjonsutveksling og situasjonsvurderinger, møtefora og lignende, sier Kjerkol.
Også mer samarbeid rundt faglig utvikling i helsetjenestene og styrking av europeisk helseindustri er viktig, understreker hun.
Norge har jobbet lenge for å få det til, men framdriften har vært så som så, innrømmet Kjerkol overfor Stortinget i slutten av juni.
– Det er for tiden langsom framdrift i arbeidet, og formelle forhandlinger har ennå ikke startet, erkjente hun.
Tirsdagens møte var egentlig planlagt i juni, men ble utsatt av EU.
En teknisk knute er at utgiftene til HERA betales av EUs medlemsland over EU-budsjettet. Dersom Norge skal bli med, må vi også betale. Spørsmålet er hvordan det skal skje.
I tillegg har EU vedtatt fem rettsakter rundt helseberedskap. Tre av dem er EØS-relevante, blant annet et nytt regelverk for grensekryssende helsetrusler.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
