Forskjellene mellom de fattigste i Norge og de som har det greit blir stadig større.

Tirsdag lanserer Forbruksforskningsinstituttet SIFO en ny rapport som viser at de som sliter i Norge har fått det enda verre.

– For disse gruppene er levekårene etter hvert blitt relativt kritisk, sier forsker Christian Poppe til E24.

151.000 husholdninger i Norge er «ille ute» økonomisk. Denne gruppen er blitt tre ganger så stor som før pandemien.

I hver tredje av disse husholdningene bor det barn.

Og de får det bare stadig verre. De siste seks månedene har:

• 84 prosent kuttet ned på strømforbruket for å ha råd til mat.
• 80 prosent måttet redusere matforbruket.
• 72 prosent redusert sosial omgang.
• 66 prosent droppet tannlegebesøk.
• 64 prosent misligholdt en eller flere regninger.
• 58 prosent av de med barn har redusert barnas fritidsaktiviteter.
• 42 prosent måttet låne penger for å dekke utgiftene sine.

Oslo-byråd: – Vi har mislyktes og er helt avhengig av Matsentralen

I tillegg viser undersøkelsen at flere som eier bolig sliter. I august sa åtte prosent av boligeiere med boliglån at de ligger etter med renter og avdrag. 15 prosent er bekymret for at de kommer til å misligholde lånet.

En av forskerne bak rapporten, Christian Poppe, mener det betyr at det kan være at flere har problemer enn rapporten viser.

– Og det er en del som har ganske høye boliglån, særlig de som har nettopp kommet inn på boligmarkedet, unge folk og sånt, som er tidlig i yrkeskarrieren, sier han.

Hver tiende nordmann kontaktet minst én kreditor for å si ifra at de har manglende betalingsevne. I nesten 40 prosent av tilfellene fikk de enten en nedbetalingsplan de ikke hadde råd til eller beskjed om at de måtte betale hele beløpet med en gang.

Poppe frykter for hva det betyr for Norge som samfunn.

– Vi er i ferd med å få et annet Norge, med større forskjeller og mer nød. I ytterste fall snakker vi om nødstilstander, en sånn type fattigdom som vi vel ikke har sett i etterkrigstiden, avslutter han.

Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!