Tidligere høyesterettsdommer Erik Møse har ledet en gruppe som har etterforsket russiske menneskerettsbrudd mot ukrainere, men språket er vagt, samtidig som det brukes sterke ord.

Hvordan skal man tolke en setning som «retorikk i enkelte russiske medier kan utgjøre en oppfordring til folkemord». Hva er «enkelte russiske medier»? Hvor mange? Hvor representative er de? Og så det hypotetiske «kan utgjøre oppfordring til folkemord». Her er det så mange ledd at man sitter igjen med spørsmålstegn.

Folkemord er det sterkeste ord man kan bruke i en konflikt.

På norsk heter det halvkvedede viser, eller insinuasjon med et finere ord.

Leder for etterforskningen, den norske, tidligere høyesterettsdommeren Erik Møse, sier han er bekymret for påstander om folkemord i Ukraina.

– For eksempel kan noe av retorikken som formidles i russiske medier, utgjøre en oppfordring til folkemord, sier han i sin tale i FNs menneskerettighetsråd mandag. (NTB)

Dette kan være ordene til en forsiktig mann som ikke ønsker å ta munnen for full. Men det kan også være ordene til en mann som bevisst bruker insinuasjoner for å spre mistanker. Når man har så lang fartstid som Møse, kommer ikke tvilen ham til gode.

Møse leder en gruppe på tre som leder en FN-kommisjon for å granske menneskerettsbrudd. Tre medlemmer er veldig lite for en så stor oppgave.

Bortførte barn

I sin første fullstendige rapport i mars fastslo etterforskerne at russiske myndigheter hadde begått «et bredt omfang av krigsforbrytelser». Møse sa den gang at kommisjonen var klar over anklager om folkemord, inkludert tvangsoverføring av ukrainske barn til områder under russisk kontroll, og lovte å undersøke påstandene nærmere.

I sin oppdatering mandag sa han at kommisjonen fortsatt undersøker påstandene om bortføring.

– Vi beklager at det er mangel på åpenhet rundt det fulle omfanget, omstendighetene og kategorien av barn som overføres, sier han.

– Kommisjonen er av den oppfatning at utilstrekkelig kunnskap om det nøyaktige antallet og omstendighetene til overførte barn kan hindre en rask returprosess. (NTB)

At det er begått krigsforbrytelser fra russisk side, er det liten tvil om. Spørsmålet er omfanget.

Det kan virke som om Vesten ønsker å bruke menneskerettsapparatet til å stille Russland i dårligst mulig lys. Ikke bare folkemord, men også «forbrytelser mot menneskeheten» nevnes. Dette er kategorier som ble opprettet som svar på Det tredje rikets industrielle massemord. Er det noe av det Russland har gjort i Ukraina som er i nærheten av slike forbrytelser?

Marsrapporten slår også fast at Russland står bak en lang rekke krigsforbrytelser, inkludert omfattende angrep på sivile og infrastruktur, drap, tortur, voldtekt og annen seksuell vold.

Møse sa mandag at kommisjonen, som har reist mer enn ti ganger til Ukraina, nå «foretar en mer dyptgående etterforskning» som «også kan avklare om tortur og angrep på energiinfrastruktur utgjør forbrytelser mot menneskeheten». (NTB)

Russland blånekter, og det styrker ikke deres aksjer.

Gjennom hele krigen har russiske ledere kategorisk avvist anklager om krigsforbrytelser.

– Ikke en eneste lokal person har lidd av noen voldelig handling, sa Moskvas FN-ambassadør Vassily Nebenzia da bilder av lik i gatene i Bucha gikk verden rundt i mars og april i fjor. (NTB)

Men vi har ikke fått konkretisert overgrepene gjennom andre navn. Butsja dreide seg om ca. 400. I Srebrenica drepte serberne 7000 bosniaker på tre dager i juli 1995. Hvis russernes forbrytelser er enda verre, er det merkelig at vi ikke har fått kunnskap om flere konkrete hendelser.

Blant annet undersøker de årsaken til de katastrofale ødeleggelsene på Nova Kakhovka-demningen i russisk-kontrollert territorium 6. juni.

Det skal ha vært russerne som sprengte Nova Kakhovka, og midlertidig skapte det store problemer. Rundt 40 mennesker omkom.

Kommisjonen har også samlet ytterligere bevis som indikerer russiske styrkers bruk av tortur i områder under deres kontroll, noe Møse beskriver som «utbredt og systematisk».

Torturen skal hovedsakelig ha skjedd ved ulike interneringssentre kontrollert av russiske myndigheter. Ifølge juristen skal torturen i enkelte tilfeller ha vært så brutal at det medførte dødsfall.

Omfattende seksuell vold

I Kherson-regionen har kommisjonen også avdekket en rekke tilfeller av voldtekt og seksuell vold mot ukrainske kvinner i alderen 19 til 83 år.

Ifølge Møse ble disse overgrepene ofte fulgt av trusler eller andre krenkelser. Familiemedlemmene til offeret ble ofte holdt i rom i nærheten, og dermed tvunget til å høre på overgrepene som fant sted.

– Kommisjonen gjentar sin dype bekymring for omfanget og alvoret av disse krenkelsene og tilsvarende forbrytelser som har blitt begått i Ukraina av russiske væpnede styrker, sier han.

Møse understreker også behovet for at ukrainske myndigheter raskt og grundig undersøker «de få tilfellene av krenkelser fra sine egne styrker». (NTB)

Hvis påstandene skal være troverdige, må de ledsages av konkrete historier, med opplysninger om navn, tid og sted i den grad det er mulig. Her snakkes det bare i generelle vendinger, og NTB gjør ikke noe forsøk på å problematisere.

Man kan få en nagende mistanke om at også menneskerettsindustrien er blitt mobilisert for den ene part. Det kan slå tilbake.

En som går mye lenger, men langs samme akse, er Yale-professor Timothy Snyder, som sier at Russland begår folkemord mot ukrainerne. Han snakker om at de drepes i tusenvis og at målet er at Ukraina skal opphøre å eksistere. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim uttrykte seg i lignende vendinger da hun holdt talen på Norges vegne i FNs hovedforsamling lørdag:

– Et fast medlem i FNs sikkerhetsråd prøver å nekte et annet FN-medlemslands rett til å eksistere, la utviklingsministeren til, før hun lovet norsk støtte til Ukraina så lenge det trengs. (NTB)

Russland har annektert Øst-Ukraina, men i Tvinnereim og Snyders tolkning har Russland planer og ønske om å eliminere landet. Finnes det dekning for en slik påstand?

<