En tidligere politisjef sier britisk bevæpnet politi bruker taktikk som minner om «ville vesten» for å bekjempe landets farligste kriminelle. Han stiller spørsmål ved om vurderingen innenriksminister Suella Braverman har bestilt, vil være bred nok.
Sir Peter Fahy said Suella Braverman’s review wouldn’t be wide enough and the Home Office should concentrate on low morale within forces.
Fahy var politisjef for Greater Manchester Police i perioden 2008–15, og sier politistyrkene må bli tildelt ny makt for å bekjempe bevæpnede kriminelle. Han mener de eksisterende metodene er gammeldagse, skriver The Telegraph.
Innenriksdepartementet burde fokusere sterkere på den lave moralen innen politiets rekker, mener Fahy.
Det pågår store konflikter i Londons Metropolitan Police. Etter at en politibetjent er tiltalt for drap, har mer enn 300 betjenter nektet å bære våpen. Dette har ført til at Scotland Yard må søke hjelp fra hæren for å forhindre terrorhandlinger.
The decision by the Crown Prosecution Service to charge the marksman sparked a huge backlash, with many specialist firearms officers saying they were no longer willing to run the risk of ending up in court for doing their job.
Forsvarsdepartementet sier ifølge The Times at de er klare til å sende inn tropper for å konfrontere terrorister på grunn av mangelen på væpnet politi. Men soldater skal kun bekjempe terrorisme, ikke de kriminelle gjengene.
Søndag utstedte Met-sjefen Sir Mark Rowley et åpent brev med bønn om en overhaling av måten politifolk behandles av rettssystemet, og bedre rettslig beskyttelse for dem som bruker makt mens de er på vakt.
Fahy sa til BBC at det var avgjørende å redusere antall intervensjoner gjort av væpnede politibetjenter, men sa at for at det skal skje, må politiet gis «andre måter og fullmakter for å håndtere væpnet kriminalitet».
– Jeg føler at vi håndterer det på en veldig gammeldags måte ved å bruke taktikker som minner om det ville vesten.
– Det avgjørende aspektet ved dette er at vi ber væpnede politibetjenter om å gripe inn i hendelser hvor alt skjer veldig raskt, og ta avgjørelser som de kommer til å bære ansvaret for resten av livet.
– Politiet vet hvem disse personene er. Det er ofte mennesker med lang kriminell historie, og vi burde i vår tidsalder ha andre metoder for å håndtere problemene, i stedet for å legge så mye ansvar på disse politibetjentene.
Fahy spesifiserte ikke hvilke nye tiltak som skulle tillates brukt av politiet, men han antydet at en mulighet var slike tiltak som å konfiskere bilene til kjente kriminelle.
Braverman sier at væpnet politi ikke burde frykte å havne i rettssalen for å utføre sin plikter, og bestilte søndag en vurdering av saken. Men Fahy frykter at vurderingen ikke vil bli bred nok. Han mener det er en dyp kløft mellom politiet og innenriksdepartementet, og at man bør fokusere på den lave moralen i politiet.
But Sir Peter questioned whether the review would take into account the “bigger picture” of low morale felt inside the nation’s police forces.
– There is a huge gulf between policing and the Home Office.
– I think the review is not going to be wide enough. At the end of the day this is a matter of criminal law and police officers are subject to the criminal law in the same way as everybody else. I think there is a much wider issue about morale in policing.
Flere europeiske land opplever misnøye i politiets rekker, særlig land som Frankrike og Sverige. Også i USA er misnøyen blant politifolk kjent. Nå er det britene som opplever det samme.
Politifolk sier opp sine stillinger, stadig færre ser på politiyrket som et alternativ når de skal velge fremtidig yrke. Grov kriminalitet, i stor grad begått av kriminelle gjenger med utenlandsk bakgrunn, skaper stor frustrasjon blant politifolk. Dette forsterkes av at mange tjenestemenn i politiet føler de mangler ressurser, og at de som faktisk blir tatt, får for lave straffer i et rettsvesen som er tilpasset et helt annet samfunn enn det vestlige land opplever nå.
Dette kan i verste fall føre til at «defund the police» blir en realitet, uansett hva de valgte politikerne ønsker.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.