Sterke naboprotester førte ikke fram. Nå har gigantprosjektene om havvind ved Jelsa fått grønt lys. Det avtroppende kommunestyret i Suldal vedtok mandag den nye kommuneplanen, som åpner opp for to enorme utbygginger i et idyllisk landskap ved Sandsfjorden.

Norsk Stein på Jelsa er Europas største pukkverk med cirka 300 arbeidsplasser, som eksporterer 12 millioner stein hvert år. Nå skal steinbruddet utvides, og dette skal tilpasses klimapsykosen, skriver Stavanger Aftenblad.

Havvind er løsningen.

En konstruksjonsbase for flytende havvindmøller skal etableres inne i det gamle steinbruddet.

WindWorks Jelsa (WWJ) skal produsere 50–100 vindturbiner i året, og lover 1000–2000 arbeidsplasser og inntil 1 gigawatt kraftproduksjon hvert år.

– Dette vedtaket er en svært viktig milepæl for oss, sier Geir Ims (63), styreleder i Windworks Jelsa (WWJ) til Aftenbladet.

Men protestene mot havvindprosjektet har vært store lokalt. Dette ignoreres dog av kommunestyret.

– Vi er svært skuffet. Det er trist at kommunestyret ikke legger mer vekt på naturødeleggelsene, kommenterer Gerd Kristin Høivik i La Sandsfjorden Leva!

Håpet var at kommunestyret i det minste skulle stille krav om en områdeplan. Men det som beskrives som et industrieventyr virker å få nokså frie tøyler.

WWJ går nå i gang med å utarbeidet reguleringsplan for basen til havvind, og et utkast eksisterer allerede. En prosjektdirektør er ansatt. Milliarder av kroner skal investeres, og oppstart av produksjon blir tidligst på nyåret 2028.

– Vi må minne om at vi allerede er i gang. Når Norsk Stein skyter ut, gjøres det med tanke på at det skal bli et flatt område fem meter over havnivå. Dette vil pågå til vi har tillatelse til å begynne arbeidet på utsiden av dagens steinbrudd, sier Geir Ims.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har allerede besøkt Jelsa, med stor entusiasme. Men naboene sammenligner i et protestskriv situasjonen med det å bo i en krigssone på grunn av sprenging og sirener, støv og støy.

De viser til at skoger og store myrområder vil bli forandret til gigantiske krater, hvor alt levende liv fjernes.

16 av 19 kommunestyrerepresentanter stemte for begge gigantprosjektene. Bare Tormod Skeie (SV), Bernd Elmies (MDG) og Magne Steine (KrF) stemte mot.

De totale kostnadene blir ikke spesifisert, og Aftenbladet viser heller ikke til hvor store subsidier prosjektet vil tildeles. Magne Stangeland fra Sp forstår frustasjonen, men støtter prosjektet.

– Jeg skjønner at det er sårt for noen. Til glede for noen, sorg for andre. Vi må få dette til med minst mulig skade for berørte parter, sa Langeland.

Heller ikke Kari Vaage Gjuvsland (AP) er motstander av prosjektet.

– Det handler om at vi vil utvikle Suldal og ha unge til grendene. Vi ønsker nye aktører velkomne.

Men lokale motstandere beskriver prosjektet som noe som vil gjøre nærområdene ulevelige, noe som neppe vil lokke til seg så mange unge innflyttere.

Også Sverre Underbakke (H) ytrer sin støtte.

– Det er ingen som vil ødelegge naturen, men vi vil legge til rette for å skape arbeidsplasser.

Magne Steine fra KrF ser trusselen prosjektet utgjør.

– Åpner vi denne porten er det vanskelig å lukke den seinere.

Vel, porten er åpnet. Konsekvensene får vi se om noen år.

Vår faste skribent Kjell Skartveit, som også var andre kanditat for Konservativt ved fylkesvalget i Rogaland, mener at havvindsatsningen i Ryfylke ikke er bærekraftig.

I en kommentar i Aftenbladet i mars skrev Skartveit og Konservativts første kandidat Hans Borge at alle økonomiske tyngdelover er opphevet når det gjelder såkalt grønn energiproduksjon. Og det som beskrives som et industrieventyr er et eventyr som kun er til fordel for enkelte.

Dette er bare et eventyr for de kapitalkreftene som investerer med visshet om at staten vil subsidiere produksjonen, slik at den investerte kapitalen vil få den nødvendige avkastning.

Selv for de som ønsker å leve mest mulig grønt, gjelder de økonomiske tyngdelovene. Europas innbyggere og næringsliv har ikke råd til energipriser som det grønne skiftet legger opp til.

Eventyret fortsetter, slik overnasjonale organisasjoner og subsidierte milliardærer ønsker. Regningen betaler vi vanlige folk gjennom høye skatter, rådyr strøm og ødelagt natur.

Askeladden går neppe seirende ut det grønne eventyret.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.