Mange politisk interesserte ble svært overrasket da NRK fredag morgen opplyste at Martin Kolberg tar til orde for å gjøre Sosialistisk Venstreparti til regjeringsparti.

Martin Kolberg er ingen hvemsomhelst i Ap – et parti han har tjent trofast helt fra tenårene som ansatt, som partisekretær og senere som stortingsrepresentant i 12 år. Han har fortsatt en sterk posisjon i partiet, og ikke minst i fagbevegelsen.

I «Ytring» på nrk.no omtaler han dagens situasjon som en «skjebnestund for norsk venstreside». Han peker på at kommunevalgresultatet er en følge av tillitssvikt hos velgerne. Dette må partiet erkjenne. At partiledelsen ikke omtaler situasjonen som krise, forsterker krisen. Det gjelder å «redde venstresiden, sosialdemokratiet og Arbeiderpartiet før det er for sent», skriver Ap-nestoren.

Kolbergs situasjonsbeskrivelse er korrekt, men konklusjonen er fullstendig feil. Med SV i regjeringsposisjon vil regjeringens politikk bli lagt enda mer til venstre – og det i en situasjon hvor velgerne så sent som for to uker siden gikk til høyre.

Det er en nokså eiendommelig teori at velgere som gikk til høyresiden, kan lokkes tilbake med enda mer venstreorientert politikk. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre økte ved valget sin samlede tilslutning med 10 prosentpoeng. Hvis vi også legger nykommeren Industri- og Næringspartiet (INP) til borgerlig side, dreier det seg om en velgerforskyvning på 13 prosentpoeng. Det ligner på betegnelsen som daværende partisekretær Ronald Bye ga stortingsvalget i 1973 – «et politisk jordskjelv».

Martin Kolberg må gjerne drømme om at Ap vender seg til venstre. Problemet er bare at det er så få velgere der. Dessuten gjør han opp regning uten vert. Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad er kategorisk avvisende til idéen om å ta SV inn i regjeringen, og sier rett ut at Ap må velge mellom Sp og SV som regjeringspartner. Sp gikk til valg på Ap/Sp-regjering, og noe annet er helt utelukket.

SV på sin side sier at det ikke er «SVs rolle å redde Arbeiderpartiet». Skal SVs regjeringsdeltakelse drøftes, må det skje med det partiet kaller «blanke ark». Da er svaret gitt, slik det ble i Hurdal høsten 2021. Sp og SV i samme regjering er umulig.

Det er mange taktiske overveielser som gjør seg gjeldende. Her kan det være på sin plass å minne om Martin Tranmæl – Arbeiderpartiets egentlige leder i tre tiår fra 1923. Han slo fast at riktig politikk også er riktig taktikk. Politikken må være overordnet taktiske funderinger. Fristende taktikk oppveier ikke elendig politikk.

Slik er det også 100 år senere. Det er opp til Arbeiderpartiet selv å gjenskape tapt tillit. Det er en politisk kortslutning å tro at bare Ap gir plass for SV i regjeringen, så vil velgerne strømme tilbake. SV har aldri vært noe folkeparti, snarere en politisk dissentermenighet med svært avgrenset velgerappell.

Det het før i tiden at «arbeiderklassens frigjøring må være dens eget verk». Det må være oppskriften også for Arbeiderpartiets gjenreisning. Sosialdemokratiske idéer er ikke utgått på dato – de er bare blitt tilsølt av Arbeiderpartiets fraternisering med andre partier. Samrøre med MDG og SV skyver sosialdemokratiske velgere over i høyresidens hender. Ap’s ureflekterte kappløp med venstrekreftene har ledet partiet vekk fra det som er sosialdemokrati: skape og dele.

Men for å ha noe å dele, må en ikke skremme dem som skaper noe ved å føre en politikk som leder dem til Sveits.

Ap må gjenfinne seg selv for å gjenreise seg selv. Kolbergs spor er et villspor.

Kjøp boken av Alf. R. Jacobsen her!