Forhandlingene mellom separatistene og myndighetene i Aserbajdsjan pågikk fortsatt fredag. Avvæpning av militsen og en fredsavtale for regionen er hovedtemaene.

Etter lynoffensiven denne uka er flere byer og områder i enklaven uten strøm og matforsyninger, og sivile lever i frykt for nye angrep. Hikmet Hajiyev, utenrikspolitisk rådgiver for Aserbajdsjans president, har lovet at flere forsendelser med humanitær hjelp skal bringes inn fredag.

Foreløpig har partene ikke kommet fram til noen avtaler om spørsmål som våpenhvile, amnesti og sikkerhetsgarantier for etniske armenere i regionen, opplyser separatistmyndighetene fredag ettermiddag.

– Forhandlingene pågår i regi av russiske fredsbevarende styrker for å organisere prosessen med tilbaketrekking av tropper, samt for å sikre at sivile kan vende tilbake til hjemmene sine etter kampene, heter det i en uttalelse de har sendt ut.

Det forhandles nå om framtida for Nagorno-Karabakh og de 120.000 etniske armenerne som bor der. De frykter forfølgelse dersom regionen permanent innlemmes i Aserbajdsjan – og har beskyldt verden for å la dem i stikken.

De fleste grupperingene i separatistmilitsen har midlertidig lagt ned våpnene, men noen har sverget på å kjempe videre. Det er også uklart hvor mange av separatistene som kommer til å gå med på å endelig gi opp kampen.

Ifølge separatistene er minst 200 personer drept i kampene så langt. Myndighetene i Baku har skissert en amnestiordning som også skal gjelde stridende som lar seg avvæpne.

Det var fredag ettermiddag fortsatt ikke oppnådd noen enighet om hvordan dette skal foregå, opplyser David Babajan, rådgiver for presidenten for den selverklærte republikken Artsakh, til Reuters.

Han sier imidlertid at det er oppnådd enighet om at en humanitær kolonne kan reise inn fra Armenia via Lacin-korridoren. Sju russiske kjøretøy, deriblant store lastebiler, passerte det armenske sjekkpunktet inn til regionen fredag, ifølge en Reuters-reporter på stedet.

Russland har en observatørstyrke på rundt 2000 soldater i regionen.

– Situasjonen er veldig vanskelig. Folk er sultne. Det er ingen strøm, ikke noe drivstoff. Vi har mange som er fordrevet, sier Babajan.

Aserbajdsjans 24-timers militæraksjon tvang de armenske separatistene i regionen til å gå med på en våpenhvile. Situasjonen har utløst sterke protester i Armenia og krav om statsminister Nikol Pashinjans avgang.

President Ilham Alijev ønsker å knuse ideen om et uavhengig, etnisk armensk styre i Nagorno-Karabakh en gang for alle. Han har lovet at regionen vil bli forvandlet til et «paradis» som en del av Aserbajdsjan.

Konflikt om regionen har pågått helt siden Sovjetunionens oppløsning.

Mange etniske armenere i regionen føler seg forlatt av både Russland, Vesten og moderlandet Armenia. Bilder postet i sosiale medier viser at tusenvis av sivile fortsatt er samlet rundt den lokale flyplassen, hvor noen av de russiske styrkene i regionen er stasjonert.

– Vi trenger å se et engasjement fra verdenssamfunnet, ikke likegyldighet, sier Ruben Vardanjan om situasjonen. Han er tidligere minister i separatiststyret.

Han sier det foreløpig ikke er noen store folkevandringer fra regionen, siden området i praksis er under beleiring. Den hardt pressede armenske statsministeren sier at myndighetene der er forberedt på å ta imot 40.000 familier hvis det trengs, men at de ikke ønsker å avfolke Karabakh.

– Vi må gjøre alt for å sikre at våre landsmenn, innbyggere i Nagorno-Karabakh, har mulighet til å leve i sine hjem uten frykt og med stolthet, sier han i en uttalelse fredag.

Armine Hajrapetjan, som representerer separatistmyndighetenes informasjonsavdeling i Armenias hovedstad Jerevan, beskriver situasjonen i byen Stepanakert som forferdelig.

– Aserbajdsjanske styrker omringer byen. De befinner seg i utkanten, og folk frykter at soldatene kan gå inn når som helst og begynne å drepe, sier hun til nyhetsbyrået AFP fredag.

Hun sier byen har vært uten både strøm, drivstoff, matforsyninger, internett og telefonforbindelse siden Aserbajdsjan gikk inn i enklaven tirsdag.

Det er også mange døde og sårede i byen, hevder hun, men oppgir ikke antall.

– Folk gjemmer seg i kjellere, sier hun.

(©NTB)